– Vi beholder deg her, sa apoteker Bjørnson på Hjorten til Gunnar Johannessen. Så trillet han piller, rystet mixturer og blandet salver frem til Kongens gull.
– Jeg har aldri gruet meg for å gå på jobben, sier laborantveteranen.
Setter Rolf Andersen lærte sortekunsten i Næsgaards trykkeri, fortsatte i Smaalenenes Social-Demokrat, for å ende som høyt kvalifisert og respektert fagmann i Fredriksstad Blad.
– Jeg satte avisoverskrifter med grotesk, tydet P. Moe Johansens kråketær og hev Jørgen Hustad ut av setteriet.
Thomas Jensen: bilselgernes Grand Old Man. Pers. rek.: 10 vare- og 1 lastebil til en og samme kunde.
Hva Thomas Jensen ikke vet om biler, er ikke verdt å vite. Læretiden startet ved bensinpumpen i Oslogate en maidag i 1933.
Da Doris Johannesen var barn, trampet tyskerne i gatene på Selbak, far stappet humle i pipa, mor stekte silda i tran og tante Anna serverte svenskesuppe til skoleungene.
Etter konfirmasjon jobbet Doris på Øra Fabrikker. Hun brettet, telte, klistret og limte og laget sugerør til rødbrusen.
Hjemme hos Fredrik Karlsen i Påskestien på Kråkerøy ble den illegale avisen til. Foruten Fredrik sto barna Gudrun og Reidar og Rolf Normann Hansen og Ernst Olsen for produksjon og distribusjon. Rolf hadde arkene i strømpene, Ernst bar dem i nisteboksen.
Kurerer og flyktninger gikk til og fra. Den dialektiske materialismen var pensum. En dag ålte en hirdmann seg mot huset.
Med 19 anløp fra Fredrikstad til Sannesund dampet Trippebåten i vei med plyssjofaer i aktersalongen, parafinlamper i taket, spyttebakke på dørken og parafintønner og fiskekasser på dekk.
Skipper Kristian Johannessen dreide rattet og sønnen Thorolf solgte billetter. Bil og bane seiret, og i mars 1940 la Trippen ut på siste ferd til Sarp.
– Vi fikk kvinnfolklønn for mannfolkarbeid, sier Lillian Bunes. Først dagen lang ved håndpressa der sneller og rør ble laget med muskelkraft: – Vi kjente det i armene når vi gikk hjemover.
Senere i grammofon, der grader ble slipt vekk, og det ble kontrollert at Book Jensen ikke hadde hakk i plata.
På 30-tallet var 15-20 mann i sving i tremelfabrikken på Nabbetorp. Råvarene kom fra Kiærebruket, produktet gikk til linoleumfabrikasjonen og timebetalinga var 1 krone og 8 øre.
William Pettersen var blant de 20: – Vi snøt ut våt møle. Stenstøvet var verre. Flere av arbeidskameratene strøk med.
Gunnar Pagander har gått gradene i Fredriksstad Blad: fra pakkerihjelp i 30-årene til kontorsjef etter krigen.
Da han startet, var det tre mann i redaksjonen, Andresen fyrte med køl i støperiet og Johan Iversen tok bladpakkene på håndkjerra.
I 1917 gikk Henry Eriksen for første gang inn porten på Kiærs Brug.
Da gikk saga med damp, tømmeret kom ned elva, Blakken dro lasset og gamlekara gikk til dem datt.
– Spell Amorata, Bjørn! ropte gutter og jenter i store salen på Folkets Hus. Bjørn Hellberg spilte: swing og sweet, vals og samba.
– Du må spille av din egen kropp og sjel, du må ikke jukse, slår gitarlegenden fra Greåker fast. Robert Normann har vært vennen og forbildet.
Det startet i skolehaven ved Heibergsgate. Det fortsatte hos Hannestad på Trara.
Isbegonia, hortensia, krysantemum og liljer fikk liv under Søren Kjellbergs hender. Læremester var Gustav Steinhagen. – En gartner av Guds nåde, sier Søren Kjellberg.
Skipper Henry Frantzen, bak roret på Gerda og Asta, med kurs for Oslo, Tønsberg, Arendal eller Flekkefjord. I lasterommet mursten, gatesten, kantsten, koks, kull, sement samt dynamitt.
– Det var mange harde tørninger, men du var din egen herre.
Mannssentralen på Veum ble arbeidsplassen: Stengte isolatdører, pasienter i rem og belte, langbad, sjokk og hjernekirurgi.
På 50-tallet kom de nye medisinene. – Jeg er glad for å ha opplevd forandringen, sier Torkjell Bringa.
sang Harmonika Boys fra scenen i Tivolihaven. – Så fint de spiller, tenkte Arne Guldbrandsen.
Les merulia Apekvinne i sin glassmonter var en av sensasjonene i Håkon Lunds Tivoli. Flere fulgte: Den Anatomiske Venus i 48 deler, siamesiske tvillinger på sprit, Dreyfus på Djevleøya…
Reisegutt Georg Lerfald tørka støv, demonstrerte og forklarte. I 1938 kommer Tivoli til Fredrikstad.
Hull i kaffekjelen, brudd på sykkelramma eller sløve skruskøyter: Fredrikstad Smede- og Støperibedrift klarte biffen.
Mellom småjobbene ventet større oppdrag: syrefaste kar til Tofte Cellulose, støpte skilt, kloakkrister til kommunen.
Henry Eriksen begynte 14 år gammel som smedgutt i bedriften:
– Det er lenge sida. Det er moro å fortelle om det.
Ragnar Andresen har flytta tårn og bønder og konger og dronninger i 55 år. Dyktig sjakkspiller, kretsmester på lag, til tider formann og kasserer i Sjakklubben av 64 som senere slo seg sammen med Fredrikstad Sjakkselskap. Det starta i arbeidersjakken på Tomtern.
Les merBarnepleierske da for tidlige fødte unger ble smurt inn med olje og pakket i vatt. Røntgensykepleierske da pasientene lå med hodet på skallebordet med spinalnålen i ryggen.
Revyprimadonna med splitt i skjørtet og sølvrevboa: – Nå må Fredrikstad få sitt Reperbahn.
Kristianiagutt årgang 1914. Oppvekst mellom elva og Lompa. Kølapelling i Bispegata finansierte den første sykkelen. Norgesmester på to hjul med AIF-stjerna på brystet.
Med heva knyttneve i Antwerpen i -37: Solidaritet med Spania!
– Vi tok vare på hverandre i AIF, sier sykkelveteranen Reidar «Nappa» Hansen.