Jeg vil ha tak i sjela di
Ragnar Olsen, Studio Ø, fotoveteran, æresmedlem i Fredrikstad Fotograflaug. – Portrettfotografering er kunst. Jeg vil under huden, ha tak i sjela di.
Les merRagnar Olsen, Studio Ø, fotoveteran, æresmedlem i Fredrikstad Fotograflaug. – Portrettfotografering er kunst. Jeg vil under huden, ha tak i sjela di.
Les merDen dødssyke lungebetennelsepasienten hadde fått et sulfapreparat og kom seg. Brita Skeie minnes Fylkessykehuset: Difterisyke barn i vanndamptelt, poliopasienter i jernlunge. Illegal radio på rommet. Stjernene over Ørasletta. – Pasienter som sover dypt og godt er det nydeligste jeg vet, sier søster Brita.
Les merElse Tomtum, Ellen Magnussen, Marit Syversen veide opp på stangvekten: havregrøpp, risengryn, margarin, spanske appelsiner og amerikanske epler. – Folk snudde på skillingen og kjøpte smør i mark. Else Tomtum minnes trange og travle tredveår i Kolonial A/S.
Les merKortbølgesenderen på Øra ble taus etter nyttår. (1997) Mastene er vekk. Mellombølgesenderen er forlengst historie. Radioveteranen Gunnar Kvaleng minnes: – Føremeldinger fra Skihytta, andakter med pastor Frøland, lokalreklame for byens butikker.
Les merSwing eller sweet, Jularbo eller Frossini, låvedans eller kirkekonsert, Harry Nilsen trives med trekkspillet.
– Trekkspillklubben har vært halve gleden, sier veteranen.
Vi jobber som førsterangsdjevler paa dørken,
paa vakt gjennom hverdag og helg,
til lungene gisper avmægtig i tørken
fra fyrenes glødende svelg,
skrev Nordahl Grieg om fyrbøterne til sjøs. Ernst Olsen, Kråkerøy, var en av dem.
I 1950 dro Juel Nordby med sin kone til misjonsmarken i Angola. Til tidligere praksis hørte blant annet fangenskapet som Tysklandsstudent. – Vi lærte menneskelighet og varme av våre sognebarn, sier metodistmisjonæren med teologisk doktorgrad. Det nasjonale opprøret tvang Juul Nordby over til Zaire: – Flyktningene følte seg som Israels folk i landsflyktighet. Håpet levde. Fremtiden er vår, sa de.
Les merHansens Bilruter, Råde, har fraktet folk og fe i over 70 år (1997). Einar Hansen satt bak rattet da ruta gikk to ganger i uka på grusveier til Fredrikstad og billetten kostet 1,75. Iblant var levende grisunger blant passasjerene.
Les merJohn Andersen effektuerte bestillingene. Myndig og menneskelig polekspeditør, senere bestyrer. Han begynte i utsalget i Storgaten da Polets rødvin kostet fire kroner og en flaske akevitt seks. Senere ble det fartstid både i Brochsgate og i Gamlebyen. – Folk før ville ha noe som rev i halsen, sier Andersen.
Les merMartinius Olsen er bakeren, Torp er stedet. I en mannsalder har han elta deiger og stekt brød, boller og kaker. I dag tar sønnen og sønnesønnen seg av julebaksten: Berlinerkranser og godtekæller. – Ungene blir skuffa hvis det ikke er godtekæller i posen, sier Martinius.
Les merEnnå står det Byens Sygehuus på husveggen i Tøihusgaten. I annen etasje opererte dr. Schie betente bukhinner og blødende mavesår. Operasjonssøster Åse Larsen ga eternarkosen. – Det ble gjort store inngrep under enkle forhold, sier sykehusveteranen.
Les merBrua ble åpnet, Gamlebyen kom i bakevja, folk flyttet ut, Håkon Karlsen og Per Tannum fikk en idé: Brukskunstsenter. Billige lokaler og husvære lokket. 1959 var PLUS en realitet. En voksen dame trengtes. Valget ble Helen Orme. – Fæle til å jobbe, fæle til å feste, sier PLUS-veteranen om PLUS-veteranene.
Les merBryna tok den. Torolf Berntsen tok mange andre. Det startet med en papirkule på løkka bak Petrikirken. Det fortsatte nærmere 30 år på laget til Selbak Turn- og Idrætsforening. Lojaliteten var enorm. Trebacksystemet var loven og profetene, minnes fotballveteranen.
Les merI. Sannerud: Byens beste fiskepudding, mente mange. Dessuten syltelabber, rull, kjøttpudding, kjøttboller, sylte, lungemos, alt håndlagd med omtanke i bryggerhuset i Oredalen.
– Mor Inga var et enestående arbeidsjern, husker datteren Jorunn Akselsen.
Rundt hjørnet og ned gaten til arresten i Gamlebyen var ikke lensmannsførstebetjent Kjell Werner Andersen like populær. Å kreve inn prestetiende og legge Wennersten inn på sykehuset hørte til jobben. Noen var fulle og gærne. – Vi kom langt med bare å prate, sier lensmannsveteranen.
Les mer…sa overlegen da nybakt kandidat Jens Bartold Andersen tok sin første blindtarm. Det har det også gjort senere. Nylig pensjonert og populær overlege i geriatri har et langt og framifrå yrkesliv bak seg i Hippokrates tjeneste. Det startet da polio ennå var en svøpe, da dr. Einar Schie opererte for tuberkulose, da transplantasjon av nyre og hjerte var en fjern fremtidsdrøm.
Les merGerd Pinnerød har selv drevet kolonialforretning i mange år. Som ungjente startet hun bak disken i Mads Larsens Kolonial i Lislebyveien. Vareutvalget var mangfoldig, kundene var vanlige folk. Før jul duftet det av epler, appelsiner og ferskt bakverk i butikken. Enkelte skjøv en matlapp over disken.
Les merGropa i Selbak, Bastion i Gamlebyen, Folkvang, Valhalla, Folkets Hus. Øivind Dahl med gitar og sangstemme og skrøner og sprell. Stormpopulær entertainer før ordet var oppfunnet. Arrangør av skjønnhetskonkurranser for dameben og eggeløp for barn. – En dag så jeg meg sjøl utafra, sier Øivind.
Les merPetit fours, glasursnitter samt svisketerte med krem servert på marmorbord på Falleths konditori. Læregutt Thorleif rørte deigen. Konditor Felix Buttner fulgte nøye med.
Les merOddvar Halvorsen, senere sivilforsvarsadjutant, etter krigen i landssvikavdelingen i Fredrikstad. Med Haberstroh, Dargel, Heinrichs og deres norske hjelpere ansikt til ansikt ved avhørsbordet. Noen prøvde med trusler, andre med smisk. – De fleste er borte nå. Men ennå kan jeg møte folk som snur seg vekk når de ser meg på gata.
Les mer