Veteranene forteller

vanlige (og uvanlige) folk forteller om sin hverdag i forrige århundre.

Veteranene forteller

– Jeg tror vi beholder deg her, Jens!

Jens Olaf Hansen, Sandesund, er født 1905. Faren drev småbruk i Skjeberg og på Tofteby, spedde på med å jobbe på Bilet teglverk, Zinken Og Hafslund Karbid.
Der fant Jens Olaf også en arbeidsplass etter at han var ferdig med skolen. I slutten av 20-tallet ble verket kjørt ned. Jens Olav ble – som så mange andre – gående arbeidsløs utover i 30-åra.
I 1938 fikk Jens Olaf Hansen arbeid på Østlandske Kraftfor. Han var med fra starten til fabrikken flyttet til Moss i 1968 – 30 år i alt som altmuligmann for formann.
Jens Olaf Hansen husker godt tiden på Karbiden i 20-åra.

Les mer

92 år blant arbeidsfolk og plank

Fra vinduet der han sitter har Nils Bredesen fint utsyn over elva, lekeplass og senere arbeidsplass gjennom mange år.
Høleberget er skapt av elva. Hvidtsten lensa var arbeidsplassen til de fleste av mannfolkene på stedet. Etter at lensa ble lagt ned, søkte arbeidskrafta seg til teglverkene, sagbrukene eller den gryende celluloseindustrien – hvis man overhodet fikk seg et arbeid.
Nils kan se tilbake på 92 år ved elva.

Les mer

– Du kunne ikke gå rundt og være nervøs i fem år

Krigsseilerne forteller ikke gjerne om sine opplevelser. Det gjelder også Hans P. Hansen. Til sist gikk han med på å fortelle litt: ikke for å fremheve seg sjøl – men fordi krigsseilernes innsats under siste krig er en viktig del av vår historie.
Det er en beretning som handler mer om skipsmannskaper enn enkeltpersoner, mer om endeløse vakter på dekk og på dørk enn de store, dramatiske begivenheter – selv om disse også hører med til bildet.

Les mer

– Da formannen gikk med fadermorder og skjortebryst

– Du kan henge jakka di på knaggen der, du kommer nok inn i det etter hvert. Det var beskjeden Karsten Langsholdt som 15-åring fikk da han ei maidag i 1929 for første gang gikk inn døra på på Cellulose 1 og 2, eller «det gamle», som avdelingen ble kalt dengang. Så ble det mange år i fabrikkens tjeneste inntil Karsten for seks år siden gikk over i en velfortjent pensjonisttilværelse. Karsten Langsholdts arbeidsdag spenner over en epoke i bedriftens historie.

Les mer

Kongelig spill blant arbeidsløse

Kongenes spill er sjakken blitt kalt.
De følte seg vel ikke som kongen, Hans og Guttorm og Nils når de møttes over brettene i Hvidsten Sjakklubb.
Men spillet ga innhold og spenning i en arbeidsløs hverdag. 7. november for 60 år siden ble klubben formelt stiftet, på samme dato som den russiske novemberrevolusjon. Senere gikk også klubben inn i AIF.
Oliver Sigvartsen, radikaler og sjakkveteran fra Hvidtsten, minnes miljøet ved elva.

Les mer

Greåker: russiske krigsfanger i fangeleir og på flukt

Året er 1943. På idrettsplassen på Moa ved Greåker reises tyskerbrakker – for russiske krigsfanger og for norsk generatorknottfabrikasjon.
Etter hvert kommer lokalbefolkningen i kontakt med krigsfanger. Mat og tobakk finner veien inn i leiren, ut av leiren vandrer håndarbeider: Ringer, leketøy, skrin.
Enkelte Greåker-beboere har sin gang i leiren – vennskapsbånd knyttes mellom nordmenn og russere.
1945: Tyskland er snart «kaputt». Flere fanger flykter fra Moa-leiren. Lokalbefolkningen holder fanger skjult, hjelper dem på vei mot Sverige, mot friheten.

Les mer

Sagbruk lokket østfoldinger til Finland i 1870-åra

I 1870-åra lokket Finlands grønne gull – skogen – skogspekulanter og trelastbaroner til Kotka. Det er arbeidskrafta som skaper profitten. Sagbruksarbeidere fra Fredrikstad, Sarpsborg og Halden ble vervet til de svære saganleggene som reiste seg i byen ved Finskebukta. Martin Martinsen med sin ett år gamle sønn var en av dem som dro avgårde. Martin Martinsens sønnesønn Rolf Edvard bor i dag i Sarpsborg. Han har mye å berette om barndomstiden i Kotka.

Les mer

– Var så blyg at jeg ble amatørskuespiller

«Huser’u den visa, Ivar»! spør folk på St. Mariegata og deromkring når Ivar Jansen tar en tur til byen.
Og Ivar husker:
«På torvet står en bygning som kalles Grønne Hus. Det svømmer over breddene når folk har drekki brus. Vi ber og protesterer, men gutta som regjerer har valgt en veldi kommite, vi ser hvordan det går at snart så flyter «Grønne Hus» fra stedet der det står.»

Les mer

– Vi ble rett og slett fly forbanna!

For 46 år siden var det delvis stans på Borregaard i fem dager. 50-60 guttunger hadde lagt arbeidet ned i protest mot det de så på som en ulovlig oppsigelse av sine kamerater. Guttene organiserte seg og trosset både forbundsledelse og fagforeningsapparat.
Borregaardsarbeiderne var splittet i synet på streiken. I denne artikkelen behandler vi bakgrunnen for konflikten, og «streikegeneralen» fra 1937, Torstein Olsen, forteller om hvordan han opplevde disse oktoberdagene.

Les mer

Maren er borte, men minnene etter henne lever

Maren Pettersen er gått bort. Marens liv er nært knyttet til arbeiderbevegelsens historie i Sarpsborg. Som fagforeningsveteran Karl O. Pettersens trofaste livsledsager gjennom mange år, som ledende tillitskvinne i Arbeiderpartiets kvinnebevegelse.
Rett før jul hadde vi flere samtaler med Maren Pettersen. Med lune og hjertevarme fortalte hun fra «et liv i strid». Sarpsborg Arbeiderblad vil hedre hennes minne ved å trykke Marens fortelling.

Les mer

Elevene er bra mennesker

En elev skal ha rett til å ha meninger og vise følelser.
Læreren skal ikke holde disiplin, det skal elevene gjøre.
Går en elev over streken, ta en skikkelig oppvask, det renser lufta.
Vær voksen nok til å innrømme en feil.
Gjør undervisningen minst mulig avhengig av læreboka.

En huskeliste fra en erfaren pedagog etter 42 år på kateteret.
– Jeg skulle ønske jeg selv alltid hadde fulgt disse reglene, smiler lektor Olaf Lund. Sagnomsust matematikk- og fysikklærer ved Den gule anstalt og Frydenberg videregående skole.

Les mer

– Jeg fikk sosialismen inn med morsmelka

Ikke langt fra Eidet i Tune bor Ole E. Lundh. Hans far var med å bygge tømmertunnellen Isnesfjorden-Visterflo og stifte Tunnelarbeidernes fagforening.
Lundh har levende minner om arbeiderbevegelsens pionerer i Tune. Han forteller om Moeskau, Gundersen, Vestberg, men også om læreårene i SA, da diktafon var et ukjent begrep og redaksjonssekretæren med håndkraft ville hindre utkastelse i St. Mariegate.

Les mer

Blant tegnere og teaterfolk i Sarpsborg

I 1920-, 30- og 40-åra var interessen både for bildende og dramatisk kunst stor i Sarpsborg. Unge kunstnerspirer svingte pensel og kullstift under Stenstadvolds kyndige ledelse, på scenen i Folkets Hus lå amatørenes prestasjoner ofte på et profesjonelt nivå. SAs noe eldre lesere vil nikke gjenkjennende til navn som Helliksen og Børresen, Navestad og Hartmann.
Reidar Jensen hadde sin gang i begge disse miljøene. Her gir han noen glimt fra kulturlivet i byen i disse nå så fjerne åra.

Les mer

– Avisguttene hadde nummer. Tatt av politiet for å ha satset 1 øre i «hypp»

Etter at Sarpsborg Arbeiderblad bragte en artikkel om Anker Aube og hans ungdomsår i arbeiderbevegelsen, har han fått flere oppfordringer til å fortelle også fra sine barndomsår.
Anker Aube er født i 1907, og fikk sin skolegang under og like etter den første verdenskrig.
Aube sier til SA at det ikke er av nostalgiske hensyn han forteller, men kanskje noen unge har lyst å høre om hvordan det var å være barn for 60-70 år siden.

Les mer