Vi sprengte nazi-møtet …og dannet Øvre Tune Arbeiderungdomslag

I 30-åra forsøkte Quisling og hans drabanter å vinne fotfeste her i distriktet. Det ble med forsøket, ikke minst takket den faste holdning fra arbeiderbevegelsens side.
I «Veteranene forteller» blir vi denne gang med Ivar Thorbjørnsen på Fedrelandslagsmøte på Greåker og nazi-møte på Fjellheim. Men Ivar Thorbjørnsen har andre interessante ting å fortelle: om slit og moro på Yven teglverk, om møtet med markante personligheter innen arbeiderbevegelsen på 30-tallet.

Les mer

Å være gatemusikant er ikke noe latmannsliv!

Det er Thure Forsberg som vi samtaler med. Thure Forsberg, trekkspillvirtuos, trekkspillærer, mannen som har spilt med mange av de store navn i norsk musikkliv. Organisert i Norsk Musikerforbund fra 1937, dobbeltorganisert i LO fra 1950. Æresmedlem i Sarpsborg Musikerforening. Mannen med meninger og meningers mot. Disse sidene lar vi denne gang ligge. For karrieren begynte i begynnelsen av 30-åra, da ikke så få arbeidsløse slo seg gjennom på gater og gårdsplasser, med fiolin, trekkspill eller banjo.

Les mer

Uten organisasjonen hadde vi vært forsvarsløse

Fagforeningsveteranen Karl O. Pettersen begynte på fyrhuset på Borregaard i 1917. Han kan fortelle om slitet når kullfyrte kjeler skulle slagges, om å arbeide dyvåt av svette mens iskald vind blåste gjennom fyrhuset, om arbeidere som sto med lua i handa når ingeniøren kom forbi. Men også om hvordan organisasjonen tok kampen opp mot umenneskelige arbeidsforhold, om arbeidskonflikter og arbeidersolidaritet. Han har også kjent en rekke av lederne i det faglige og politiske arbeidet ved bedriften.

Les mer

«Gi meg de rene og ranke…»

I 1930-årene sto ofte Jenny Valls navn på plakaten når Sarpsborg AUL hadde møter.
Når 1. mai skulle feires, når Spaniakomiteen sendte ut sine solidaritetsappeller: Jenny Vall leste dikt – og leste dem slik at det ble husket. En fra ungdomslagsmiljøet den
gangen har sagt det slik: «Når hun leste Rudolf Nilsens dikt «Revolusjonens røst» – «Gi meg de gudløse stolte som ikke har hang til mystikk…» med sin varme, myke, men sterke stemme følte vi det som nålestikk i våre unge kropper».
Vi har truffet Jenny Vall, og her forteller hun om hvordan hun opplevde arbeiderungdomslagsmiljøet i 1930-årene.

Les mer

– Kast jakka, snu sixpencen!

I 1924 ble 15 brytere diskvalifisert fra Bryterforbundet. De hadde deltatt «i et politisk stevne med røde flagg, partimerker og Internasjonalen».
Kort tid etter, den 8. juni 1924, ble Arbeidernes Idrettsforbund stiftet.
Vi sitter hjemme i stua hos Einar Strand, en av arbeideridrettsveteranene fra 20- og 30-åra. På hyllene pokaler og premier, på bordet foran oss utklipp og fotografier som forteller om trening og konkurranser, om samhold, seire – og nederlag. Einar Strand beretter.

Les mer

Tollef – spikergutten fra Fresko

En maidag i 1923 står et hundretalls guttunger og tripper foran fabrikkporten til Fresko skofabrikk. Vaktmesteren kommer ut, leser opp av ei liste 12 navn. Ett av dem er Tollef Olsen. De som ikke er nevnt rusler slukøra hjemover. Slik starter Tollef Olsens lange arbeidsdag i skotøyindustrien.
Skotøyarbeideren og fagforeningsveteranen forteller, med Arne Larsen fra Bekledning som interessert tilhører.

Les mer

AIL Fremad på banen igjen!

Frihet, sundhet, kultur – arbeideridrettsbevegelsens stolte valgspråk.
Utgangspunktet kunne være fattigslig nok, med elendige baner, hjemmelagde drakter, arbeidsledige medlemmer.
AIL Fremad-veteranene Harald Henriksen, Trygve Martinsen, Arnold Pettersen, Oddvar Sundby, Harald Ulriksen, er igjen på banen og minnes.
Ett er de alle enige om: Kameratskapet var det viktigste.

Les mer

Hele folket i arbeid!

…krevde og lovte Arbeiderpartiet ved Stortingsvalget i 1936 og kommunevalget i 1937. I 1935 hadde Nygaardsvold dannet regjering. Nå gjaldt det gjennom valg å sikre det parlamentariske grunnlaget for Arbeiderpartiets videre krisepolitikk. «Før gikk veien til fattigkassen, nu går veien til arbeidsplassen», lød et av partiets slagord. De store folkemøter, det systematiske og flittige valgarbeid sikret seieren. Otto Reff, tidligere redaksjonssekretær i Demokraten var med.

Les mer

Med «Gamle Olaves» i det røde Tammerfors

Den 5. april 1918 melder Smaalenenes Socialdemokrat fra Finland: «Største delen av Tammerfors er nu i de hvites hender. Næsten 2000 røde er tatt til fange og næsten like mange er faldt».
Den 9. april kan Sarpsborg-folk lese i sin avis: «På enkelte steder i Tammerfors gjøres der endnu motstand. Skudd falder fra kjælderglugger og lignende steder. Mest har arbeiderkvarter lidt. Jernbanestationen er ødelagt, likeledes en del fabriker».
En 11 år gammel norsk gutt opplevde beleiringen og inntagelsen av Tammerfors under den finske borgerkrig.

Les mer

Konflikten ved Nes lense

Ved Nes lense fantes en kamptradisjon. Så tidlig som i 1852 gikk fløteme her til streik – noe
som sikkert henger sammen med Marcus Thranes agitasjon og organisering rundt om i distriktet.
Neste konflikt fant sted i 1908 – også dengang tok Tømmerdirektionen streikebrytere i bruk.
Slik skileirer agitatoren Waldemar Carlsen arbeidemes reaksjon dengang: «…Intet ukvemsord lød, ingen sten suste, ingen stokk løftedes til slag. Kameratene bare lo, en uendelig bitende hånlatter over disse som var så usle at de falt sine kamerater i ryggen».
Også i 1926 drar arbeidsfolk fra Fredrikstad, Greåker og Sarpsborg oppover for å forklare –
streikebryteme hvilken skitten geskjeft de drev. Vi har snakket med en av dem som dro oppover til Nes denne høsten 1926, William Mikalsen fra Alvimhaugen.

Les mer

Vi krever arbeid, hus og brød!

30-tallet, krisetid og arbeidsledighet. Det hendte at de arbeidsledige tok saken i egne hender og organiserte seg i kampen for arbeid, hus og brød. De arbeidsløses foreninger vokste fram i disse årene, også i Østfold. De arbeidsløses foreninger stilte krav om arbeid.
En av de kraftigste demonstrasjonene for dette kravet var Hungersmarsjen 1932. Fra flere kanter av landet marsjerte arbeidsløse langs landeveiene til Oslo. Erling Breesth, Sarpsborg, forteller.

Les mer