Veteranene forteller

Måned april 2018

Andre verdenskrigFredrikstaddistriktet

De russiske krigsfangene på Rauøy i krig og fred

, 

«Rauer, Rauøy, øy i Ytre Oslofjord. Onsøy kommune, 2,9 kvadratkilometer. Knudret landskap, opptil 24 m.o.h. Skogkledd i nord. Befestningsanlegg.»
Slik er øya beskrevet i leksikonet. Hvordan karene fra Kiev og Odessa, fra Minsk og Stalingrad som kom hit i 1944 opplevde øya, kan vi ikke vite. Men hvordan de ytre forholdene i leiren var, hvordan fangene oppførte seg og hvordan folk som kom i kontakt med russerne under og etter krigen opplevde russerne, kan vi ennå danne oss et bilde av.

Les mer
Andre verdenskrigArtiklerFredrikstaddistriktet

Norge takker dere for innsatsen! Da Fredrikstad tok farvel med russiske krigsfanger

Lørdag den 11. juni 1945 hadde det samlet seg usedvanlig mange mennesker i Nygaardsgata i Fredrikstad. Det var tydelig at noe var i gjære. I det fjerne lød tonene av Internasjonalen. Først en flaggborg med norske og russiske flagg, deretter distriktets fagforeningsfaner. Så, med Fagforeningenes musikkorps i spissen marsjerte de fram, 350 russiske krigsfanger fra leiren på Rauøy. Tettbygde, godslige karer i tykke, grønne uniformer. Og bak de russiske soldatene innpå 2000 Fredrikstad-arbeidere som ved å marsjere sammen med russerne ville vise sin takknemlighet over den innsats som Sovjet-folket og Sovjetunionen hadde gjort i kampen mot fascismen.

Les mer
Sarpsborgdistriktet

– Vi stikker opp på salen hos’n Marius

Når du passerer Årum på veien til Sundløkka, ser du på venstre hånd en gammel bondegård. Jordvegen er forlengst solgt unna, våningshus og lagård står, stort sett som da Signe og Marius Andresen overtok Sundstad for nærmere 50 år siden. Signe, 86 år, bor ennå på gården. Liten og lett og vever tar hun imot og viser den store blåmalte salen i våningshuset, Piplionstua, som ble et samlingssted for både kristenfolk, avholdsfolk og idrettsfolk på Årum og Sundløkka i mellomkrigstiden.

Les mer
FredrikstaddistriktetSpania 1936-39

Henry Armand Behn. Ofret livet i kampen mot fascismen

Mat og medicin trenges, arbeidere, hjelp Spania! Skriver 20-åringen Henry Armand Behn fra Oredalen i Smaalenenes Social-Demokrat vinteren 1937. Selv var han villig til å hjelpe.
På vei til Spania blir båten med de frivillige torpedert, og Henry Behn omkommer. Han er trolig den første fra distriktet som ofret livet i kampen mot fascismen.
Søsteren Frida, glemmer aldri broren som ga sitt liv for 50 år siden.

Les mer
Sarpsborgdistriktet

– Jeg har aldri grua meg for å gå på arbeid

Når veteranene forteller er det ofte mannfolkene som tar ordet.
Men for eksempel Borregaard var en viktig arbeidsplass for svært mange kvinner også. Denne gang tar vi en tur til jentesalen på Papir 3, med Henny Hansen som vegviser. En typisk kvinnearbeidsplass – preget av hardt slit, høyt tempo, beskjeden betaling.
Men samholdet var enestående og romantikken blomstret blant papirrankene til maskinene overtok og jobbene ble rasjonalisert bort.

Les mer
Sarpsborgdistriktet

– Den ene vektskåla full av faenskap – den andre fylt med alle de gode opplevelsene

I boken «Jazz i Norge» leser vi: «Robert Normann f. i Sarpsborg 27.6.16. En av de fineste solister i norsk jazz, hans grammofoninnspillinger fra omkring 40 viser en personlig gitarstil som kunne måle seg med de fleste gitarister i verden på den tid…»
Barndomshjemmet var Brakka på Sundløkka i Borge. Mange ungdomsår ble tilbrakt land og strand rundt som omvandrende gård- og gatemusikant. Robert Normann forteller fra disse årene.

Les mer
Fredrikstaddistriktet

Fredrikstad Clarté, et glemt kapittel av arbeiderbevegelsens lokalhistorie

«Clarté, en organisert sammenslutning av akademikere og intellektuelle», leser vi i Arbeidernes leksikon. I Frankrike, i Danmark, i Sverige og i Norge ble det dannet Clartéforeninger i 20- og 30-åra. I Norge eksisterte det en nær forbindelse mellom Clarté og Mot Dag. Også Fredrikstad-distriktet fikk sin Clartéorganisasjon. Her gir Edgar Buer, en av stifterne, noen glimt fra virksomheten.

Les mer
Sarpsborgdistriktet

De harde kampårene. Trerenseriarbeiderne på 30-tallet

«Vi kapper tømmer og barker kubb
det er vårt daglige virke.
Å kjøre leder’n og flikke kubb
det går foruten å blunke»
…heter det i en sang som ble skrevet da Trerenseriarbeiderforeningen ved Borregaard feiret sin 30-årsfest i 1932.
Tidligere formann i foreningen og mangeårig medlem av tillitsmannsutvalget på Borregaard, Johannes Johannesen husker godt de harde kampårene og mer til.

Les mer
Fredrikstaddistriktet

Fotballstøvel på go’foten og AIF-stjerna på brystet

, 

Engelske skipsmannskaper spilte fotball på teglverksløkkene på Østsiden, kan en lokalhistoriker fortelle.
Klubber i strøket tok sporten opp: Nabbetorp Fotballklubb, Idrettslaget Ravn, Selbak Turn- og Idrettsforening.
For arbeideridrettsbevegelsen sto lagspillet fotball sentralt. I 1935 var Hans Hansen med på å stifte Østsiden AIL. Her minnes idrettsveteranen disse fjerne årene.

Les mer
Spania 1936-39

Fra Sundløkka til Ebrofronten

«Nu kjemper Spania for hele verdens demokrati, for hele verdens arbeiderklasse, mot tysk og italiensk fascisme, mot den internasjonale fascisme. Det spanske folks blod fra Guernica og Almeria roper til oss. Det spanske folk venter vår hjelp. La oss gjøre Ibsens parole til levende liv:
En bror i nød. Hver mann på dekk – Her hjelper rappe råd.»

Slik skrev Egede Nissen i 1938. I juli 1936 hadde borgerkrigen i Spania brutt ut, 2 3/4 år senere, i mars 1939, er den spanske republikk nedkjempet og fascistgeneralen Franco holder sitt inntog i Madrid. Madrids slagord «no pasaran – de skal ikke slippe forbi» – svarte ikke lenger til virkeligheten.
William Mikalsen (Sarpsborg) forteller om den lokale Spaniakomiteen og om Einar Juul Pettersen fra Sundløkka som falt i Spania.

Les mer
Sarpsborgdistriktet

Sveiserjentene minnes: – Far blåste B-kornett og vi småjentene danset

, 

I dag er det få igjen av de gamle beboerne på Alvimhaugen. Stedet hvor alle kjente alle – iallfall hvis du brukte tilnavnene.
Hvor folk fant sitt utkomme på Melkefabrikken eller i sjauen i Sannesund.
Hvor ungene «jappet» på trappa til kjøpmann Høkebøl eller akte med fiskekasser i Tunebakken.
Hvor musikkorpset blåste påsken inn fra Buvikodden.
Hjørdis Nilsen og Gudrun Jansen, døtre til fagforenings- og partiveteranen Hans Andersen, tar oss med til Haugen slik den engang var.

Les mer
Kommunisthistorie

-Vi så sosialismen bli til virkelighet

En oktoberdag I 1928: 20 unge mennesker står på Østbanestasjonen i Oslo. Reisens mål var Moskva. I løpet av et lengre opphold skulle de se, oppleve og lære mye i et Sovjet som i disse årene – den første femårsplanens år – tok spranget fra jordbruksland til industrinasjon. Mange i gruppa kom til å sette spor etter seg i partiarbeidet her hjemme. Flere ofret livet i motstandskampen mot nazismen. Partiveteranen Arne Pedersen er en av de fire fra gruppa som ennå lever (1985), og minnes de fjerne årene.

Les mer
Andre verdenskrigSarpsborgdistriktet

Illegale faglige organisasjoner. Borregaard-veteraner forteller om krigsåra

,  ,  ,  , 

– Da tyske bombefly kretset rundt Borregaardspipa
– Da Sverre Andersen kløv over Borregaard-gjerdet med tyskerne i hælene
– Da nazisympatisøren holdt på å ende sine dager i elva
– Da pipa på cellulla deisa over ende og tyskerne skrek: «Sabotasje, sabotasje!»
– Da villagrisene mesket seg på oppsop fra Hafslundsmølla, og Borregaardsarbeiderne gikk i jakker av virefilt

Les mer
GreåkerSarpsborgdistriktet

Erikssaga: Oppgangssag, kassefabrikk, motstandsrede

, 

Asbjørnsensaga, Martinsaga, Erikssaga…en gang var de arbeidsplassene til hundervis fra distriktet. Nå er de forlengst borte, herjet av brann eller lavkonjunktur. Men minnene lever.
Vi har snakket med to som har hatt en lang arbeidsdag på Erikssaga, Einar Johnsen og Kristian Hansen. Einar Johnsen (85), Greåker, er eldstemann og får først ordet.

Les mer
Sarpsborgdistriktet

– Svinger klubba for siste gang

I kveld (1985) holder Supralarbeidernes Forening sin avslutningsfest. Formannen, Oddvar Amundsen svinger klubba for siste gang.
Rayonullfabrikken på Borregaard er vekk, avdeling 13 går inn i Cellulosearbeidernes Forening.
Oddvar Amundsen har stått sentralt i fagforeningsarbeidet fra 60-åra av.
Ved siden av å være faglig tillitsmann har Oddvar Amundsen også vært medlem av Norges Kommunistiske Parti fra slutten av 40-åra. Vi har hatt en samtale med Oddvar Amundsen – om den nære og den noe fjernere fortid.

Les mer