Fredrikstad Clarté, et glemt kapittel av arbeiderbevegelsens lokalhistorie

«Clarté, en organisert sammenslutning av akademikere og intellektuelle», leser vi i Arbeidernes leksikon. I Frankrike, i Danmark, i Sverige og i Norge ble det dannet Clartéforeninger i 20- og 30-åra. I Norge eksisterte det en nær forbindelse mellom Clarté og Mot Dag. Også Fredrikstad-distriktet fikk sin Clartéorganisasjon. Her gir Edgar Buer, en av stifterne, noen glimt fra virksomheten.

– Fredrikstad Clarté ble stiftet i 1933 i stua hjemme hos Johannes Mathiessen. Rundt bordet satt, foruten Mathiessen og meg sjøl, Anders Andreassen, Åse Dørumsgaard, Gisle Ianke og Ivar Holm. Mathiessen og jeg jobbet her i byen, de andre studerte i Oslo og var med i det politiske miljøet i Studentersamfunnet. Vi fikk god hjelp til å planlegge organisasjonsarbeidet. På den tiden var jeg landsstudieleder i Det Norske Totalavholdsselskap og følgelig representant til landsmøtet i Bergen. Jeg la veien om Dorr ved Minnesund der Mot Dagistene var samlet i sommerleir. I løpet av en to timers samtale med Falk varslet vi tanker om hvordan vi skulle starte bokhandel, organisere studiesirkler, opprette et kommisjonærnett for bøker, blad og tidsskrifter og så videre.

Det hele måtte skje i Clartés navn. Både Johan Mathiessen og jeg sjøl var medlemmer av DNA. Mot Dag var på dette tidspunktet ekskludert av Arbeiderpartiet – medlemskap i partiet var uforenlig med medlemskap i foreningen. Rykter gikk i arbeiderpartikretser her i byen. En dag kommer Ragnvald Gundersen bort til meg på gata: «Jeg har hørt at du er medlem av Mot Dag!» Han mente ikke å smigre.

Allsidig virksomhet i barneasylet

– Snart snurret organisasjonshjulene i Fredrikstad. Mye av virksomheten foregikk i det gamle Barneasylet. I første etasje holdt Arbeidslediges forening til. I annen etasje var det blant annet en vaktmesterleilighet.
Der hadde jeg en hybel, og der hadde Clarté møtelokale og kontor. Den 13. februar 1934 kunne vi åpne bokhandelen. Arbeiderlitteratur i Bakgata 7, med Marx og Engels i hyllene og Nils Borgås bak disken.

Men arbeidermagasinet i svigermorsetet

– Kontakten med kommisjonærene var viktig. Vi var blant annet distributører av Birger Madsens Arbeidermagasin. Magasinet brakte kultur for folket ved hjelp av et vidstrakt kommisjonærnett som strakte seg fra frukt- og tobakksforretninger til enkeltpersoner i boligstrøk og på arbeidsplasser.

Vår oppgave var å organisere og betjene kommisjonærnettet i Østfold. En gang i uka dro vi inn til Oslo i en toseters Chevrolet med svigermorsete og svingte inn i bakgården i Storgata der Birger Madsen regjerte. Så fylte vi svigermorsetet opp med bladbunkene og la ut på ruta vår, fra Moss i nord til Idd i sør.

Kommisjonærene var ildsjeler og det var nærmere hundre av dem. Noen navn tar jeg på direkten: Gjerløv var Arbeidermagasinets mann på Gressvik. På Kråkerøy het kommisjonæren Åse Alshus. Marius Juliussen syklet rundt på Torp. Persen hadde ansvaret for Torsnes.

En dag kunne vi skifte ut bilen. Vi kjøpte en Ford Junior 1937 modell, med Arbeidermagasinet på dørene. Da ble det straks mer forretningsmessig.

Marx og møteteknikk

– Clarté i Fredrikstad hadde studiesirkler på gang i en hel rekke emner, fra organisasjons- og fagforeningskunnskap til marxistisk økonomi og seksualopplysning. Det siste var aktuelt: Evang ga nettopp i disse årene ut Tidsskrift for seksuell opplysning. Vi solgte store mengder av tidsskriftet i butikken.

Jeg husker ennå noe av studielitteraturen: Friedrich Engels: Sosialismens utvikling fra utopi til vitenskap. Maurice Dobbs lærebok i Europas historie, Johan Vogt: Den nye tekniske revolusjon, Arne Ording: Det tredje rike…

Rektor Jensen kom fra Sarpsborg, Arne Ording fra Oslo

– Vi hadde ofte innledere utenfra på studiemøtene. Rektor Jensen kom ned fra Sarpsborg og ledet en studiesirkel i historie. Harald Siderow-Nordgaard bodde en fjorten dagers tid på hybelen min og ledet sirkler i juss. Han var en dyktig jurist og studiesirkelleder men svært upraktisk. Jeg måtte alltid knytte skolissene hans om morgenen.

Ikke sjelden kom Mot Dagister fra Oslo til Fredrikstad. Arne Ording foreleste om nazismens historiske røtter. Trond Hegna kom nedover en gang i uka og ledet studiesirkel, Johan Vogt kunne dukke opp.

Deltakerne på møtene var i stor grad politisk interesserte arbeidere, og hovedsaklig menn. Gjennomsnittsalderen var ca 30, vil jeg tro. Noen av deltakerne husker jeg spesielt godt. Håkon Hansen, Sigfrid Thoresen, Thorleif Olsen. I løpet av disse årene må det ha vært hundrevis innom studiesirklene våre.

Tilliggende herligheter var Sosialistisk Gymnasiastlag, med nøkkelpersoner som Ianke, Reff og Sven Dalen – og rektor Borschenius’ noe nølende velsignelse.

Evang trakk best

De offentlige møtene, i Arbeiderforeningen eller Folkets Hus, var en viktig del av virksomheten. Mye av billettsalget til møtene våre tok Henry Andersen eller «Kafferøveren» seg av. Det var en liten, tett plugg som i de urolige tyveåra hadde hatt allehande opplevelser ved Færder og deromkring. Han startet som kommisjonær for Arbeidermagasinet, etter hvert ble hele familien knyttet til Clarté. Mor vasket for oss, sønnen var visergutt for oss og far sjøl en slags omvandrende billettsentral.

Johan Vogt talte på et åpent møte om Marx’ økonomiske teori. På møtet tok Hans Bjerkholdt, fagforeningstillitsmann og kommunist fra Sarpsborg ordet, og sablet ned Falks oversettelse av Kapitalen. «Det er forfalskning, ikke oversettelse det dreier seg om!»

Mest folk trakk nok Karl Evang med sitt foredrag om Abortus Provocatus og prevensjon. Da var det så smekkende fullt at galleriet holdt på å dette ned i salen.

Johan Mathiessen skulle være møteleder, han ble blek og skjelvende av sinnsbevegelse da han gløtter på teppet og får se menneskemassen. Jeg måtte overta møteledelsen, introdusere meg sjøl som leste dikt og deretter kveldens foredragsholder. Evang påviste klart og skarpt sammenhengen mellom sosial og seksuell undertrykkelse og slo fast at hvis vi ville redusere antallet aborter, måtte vi lære folk prevensjon.

I salen satt sogneprest Lund fra Vestsiden og skar tenner. Og Lund gikk til avisene med sin vrede – og fikk svar og det utviklet seg en hel pressefeide etter det møtet.

Flyktning til Fredrikstad

– Fra tid til annen dukket det tyske flyktninger opp i Fredrikstad. Samorganisasjonen hadde tatt initiativet til dannelse av Tysklandskomiteen i 1933. Jeg var formann, Håkon Volden kasserer.

Flyktningene sørfra henvendte seg gjerne først på Samorgkontoret. Derfor ringte de ofte til oss i Asylgata og så dro jeg avgårde og hentet Karl eller Heniz i sixpence og pendress, med en veske i handa. Flyktningene fikk noen kroner, vi sørget for at de fikk seg et måltid mat og fikk slappet av litt før turen gikk videre til Oslo eller andre byer på Østlandet.

Døvstum ungarer på falsk legitimasjon!

– Noen av de landflyktige husker jeg godt. En dag ringer Åke Ording fra Oslo, de sender nedover en ungarer som hadde oppholdt seg i Oslo en tid. Vi fikk se å få han over til Sverige og sette ham på toget til Stockholm.

Ungareren fik legitimasjonskortet mitt i lomma, og trass i mine protester la man romantiske planer om at han skulle spille døvstum ved grensepasseringa ved Kornsjø. Det ble heldigvis ikke nødvendig, og ledsagerne, Mathiessen og Borgås ekspederte ungareren videre, stadig utstyrt med mine papirer.

En annen flyktning, en tysk unggutt, tok jeg med på Metropol, kafeen i Folkets Hus. Mens vi sitter ved bordet, kommer en ung mann, en kjent Fredrikstad-nazist inn, og tar plass. Jeg sier til flyktningen at nå skal du bare vite at den fyren der borte hører hjemme i Nasjonal Samling. Hvorpå den unge flyktningen sporenstreks reiser seg opp og går rett bort til nazisten og innleder en diskusjon eller samtale!

Det fantes provokatører

– Vi forsøkte alltid å føle flyktningene på tennene, det kunne være provokatører iblant. En dag dukket det opp en kar som kalte seg Edgar Löwe – han fortalte senere at hans egentlige navn var Georg Angerer. Vi tok oss av han på vanlig måte. Jeg hadde lenge kvitteringer på 10 kroner for reisestøtten han fikk av oss. Etter krigen leser jeg i en Stockholmsavis at Georg Angerer er arrestert, mistenkt for å være Gestapoagent.

***

Kom det på sikt noe ut av virksomheten i Fredrikstad Clarté? Kanskje først og fremst at vi, sammen med arbeiderbevegelsen for øvrig, bidro litt til å få folk i distriktet til å forstå hva fascismen betød – utbytting, undertrykkelse og krig.

Trykt i Demokraten 1987