Spania i opprør. Spaniakomitéen i Fredrikstad

 

Smaalenenes Social-Demokrat for 18. juli 1936 kan blant annet melde om henrettede giftmordere i USA, uro i Danzig, at millioner trenger forsorg i det tredje rike, at Herman Wildenwey fyller femti, at en Fredrikstad-bil har gått trill rundt i Oscar Pedersens vei.

Verdensspeilet viser «Seterjentens søndag» og avisas lesere anbefales Alladin-sigaretter, og W.M. Jensens permanentkrøll til kroner 5. Så, på siste side, over 3 spalter: «Spania i opprør».

 

 

Slik får folk i distriktet vite om opptakten til den spanske borgerkrig. Fra sommeren 1936 til våren 1939 raser kampene.

På den ene siden den demokratiske republikk som er i ferd med å gjennomføre et dyptgående reformprogram, på den andre siden reaksjonære; presteskapet, offiserskorpset, kirken, ledet av kolonigeneralen Fransisco Franco.

De følgende dager, uker, måneder står borgerkrigen sterkt i nyhetsbildet i Smaalenenes Social-Demokrat. 22. juli konkluderer P. M. Johansen i sin leder «Ulykkelige Spania»: – Høyrepolitikk er alltid skjebnesvangert for et land.

Den 30. juli har Rolf Hofmo kommet hjem fra Barcelona og han gir øyenvitneskildringer fra borgerkrigens Spania. 27. oktober melder avisa at Gerda Grepp, norsk journalist, hver kveld taler over Madrid Radio, bølgelengde 31.65 og 40 m.
Hvor mange Fredrikstad-folk som stilte inn sine apparater på «La voz de la Espana republicana» vites ikke.

En lokal komité blir dannet

Hva som derimot er klart er arbeiderbevegelsens stilling til konflikten – sentralt som lokalt: For republikken, mot Franco.

Og republikken skulle hjelpes. I Oslo ble Den norske hjelpekomité for Spania dannet. I løpet av krigen sendes mat, klær og medisiner til en verdi av 2 millioner kroner til det spanske folk. Og den 30. november går oppfordringen ut i Smaalenenes Social-Demokrat: Hjelp Spania! – undertegnet av Ragnvald Gundersen. På et møte 5. desember får så Fredrikstad sin lokale Spania-komité: Ragnvald Gundersen, Olaf Dahl, Petter Helgesen, Anna Madsen, Alma Martinsen, Thorstein Johnsen, Karl Førde, Johannes Kraft – samtlige på en eller annen måte knyttet til arbeiderbevegelsen i distriktet. «Det ypperlige møtet lovet godt for hjelpeaksjonen», heter det i Social-Demokratens referat.

Solidaritet med Spania – gi ditt bidrag!

Komiteen konstituerer seg – formann Ragnvald Gundersen, sekretær Karl Førde, kasserer Thorstein Johnsen.
Virksomheten hadde et dobbelt siktemål: å drive opplysningsvirksomhet for det republikanske Spanias demokratiske kamp. Å samle inn mest mulig penger til humanitær hjelp til det lidende spanske folk.

I måneder og årene som følger dukker kvitterte innsamlingslister ofte opp i Social-Demokratens spalter. For eksempel den 12. januar 1937 kan vi lese:
Losje Arbeidernes venn 13 kroner, Østsiden tekstilarbeiderforening 37 kroner, Torsnes lokale hjelpekomité 96,30 kroner, Glemmen AUL 68,41 kroner og så videre.

Da innsamlingen ebber ut midtveis i 1939, har man samlet inn nærmere 10 000 kroner i distriktet. Et beskjedent beløp etter dagens målestokk – men pengeverdien var en helt annen og krona satt fastere den gang enn nå.

Store møter med kjente foredragsholdere

I alt har vi registrert 5 store innendørs møter i årene -36-39. I tillegg kommer de store friluftsmøter i -38 på Vest- og Østsiden.

Foredragsholderne på møtene var gjerne «navn» som man sa den gang, begrepet «kjendis» var ennå ikke oppfunnet.
I januar 1937 forteller Gerda Grepp fra Spania i Arbeiderforeningens store sal. I desember samme år står Karl Evang på talerstolen i Biblioteket og redegjør for situasjonen i republikken. Og et par dager senere besøker John Sannes Arbeiderforeningen med et foredrag om den historiske bakgrunnen for konflikten.

I mars 1938 får Folkets Hus besøk av Nini Haslund Gleditsch, hjelpekomiteens faste sekretær i Spania, som rapporterer om arbeidet på stedet.

Og så endelig, 30. januar 1939 står Ola Karlsen og Wilhelm Andreassen, begge soldater i den Internasjonale Brigade, på scenen på Folkets Hus og forteller om sine opplevelser med den spanske folkehær. «Stort, flott møte for Spania-hjelpen», er Social-Demokratens konklusjon.

Fagbevegelsen var nøkkelleddet

Thorstein Johnsen, kasserer i hjelpekomiteen kan fortelle:

– Vi i komiteens arbeidsutvalg holdt regelmessige styremøter på styrerommet til Fredrikstad AP, 4. etasje i Folkets Hus. Resten av komiteen deltok nok ikke i noen stor grad i arbeidet. Drivkraften og ildsjelen var Ragnvald Gundersen, formann i Fredrikstad Arbeiderparti. Sjøl var jeg valgt inn som representant for arbeiderungdomslagene – at jeg fikk kassererjobben hang nok sammen med at jeg var ansatt på Fredrikstad likningskontor.
Sekretæren, Karl Førde, var formann i Fredrikstad NKP. Jeg kan ikke erindre noen politiske motsetninger innad i arbeidsutvalget. Vi var først og fremst opptatt av å organisere hjelpearbeidet så godt som mulig.

Hver fredag møtte jeg på Faglig utvalgs kontor, dit kom fagforeningskassererne med sine små eller store bidrag til Spania-hjelpen.

Jeg mener at fagforeningene var selve ryggraden i hjelpearbeidet, med bevilgninger direkte fra fagforeningskassa eller inntekter fra salget av ekstramerket «Hjelp Spania», som kostet 25 øre og som du kunne klistre inn i fagforeningsboka!

Flere av de store Spaniamøtene husker jeg godt. Kanskje spesielt møtet med Evang da jeg hadde min debut som møteleder. Jeg fikk oppmuntrende ord fra foredragsholderen både på vei opp til og ned fra dirigentplassen: «Dette gikk jo riktig fint det, Johnsen!»

Så har jeg et minnebilde av den lille, vevre Gerda Grepp på talerstolen i den svære salen i Arbeiderforeningen. Jeg lurte på om hun hadde stemme som rakk fram i det store lokalet. Men det hadde hun.

Tramgjeng fra Torp og Refling Hagen fra Oslo

– Da John Sannes kom til Fredrikstad og holdt foredrag, opptrådte Ingeborg Refling Hagen med egne dikt. Jeg har ennå en diktsamling med dedikasjon fra den kvelden. Hun leste med sin underlige, intense stemme: «Fra den Internasjonale Brigades kirkegård».

«Den port som fører innover til frihetens år
har fått sitt navn, og heter: Brigadens kirkegård
De unge, hete hjerter
er høyportalens hegn,
et torneflor av kjærlighet
som kranser vår vei.»

– Sannes, Refling Hagen og jeg ble sittende utover i de små timer og diskutere situasjonen i Spania og ellers i Europa. Seiret fascismen i Spania, ja da sto en ny krig for døra.

Vi forsøkte alltid å få gode kunstneriske innslag på møtene, med Madsens orkester, Fagforeningens sangforening, tramgjeng fra Sarpsborg eller Torp.

I pausen solgte vi lodd til inntekt for Spania-hjelpen – organisert av komiteens kasserer. På møtet i Biblioteket kom det inn hele 209 kroner og 30 øre. Jeg har beløpet skrevet opp i syvende sansen min.

Arbeiderungdomslag for Spania!

Foruten hjelpekomiteens egne arrangementer holdt distriktets arbeiderungdomslag egne Spania-møter: i Glemmen AUL, i Fredrikstad AUL Nybrott, i Østsiden AUL, i Torsnes AUL, i Nabbetorp AUL, i Rolvsøy AUL og i Gressvik AUL.

På arbeiderungdomslagsmøtene ble det som oftest benyttet lokale foredragsholdere. Med iallfall ett unntak: Da Torp AUL holder møte den 4. januar 1937 står Willy Brandt på talerstolen på Fagen.

Høytidelig stemning i losje St. Hans

Leif Bøckmann, formann i Nabbetorp AUL for 1935 minnes:
– Interessen var enorm for Spania-krigen blant ungdomslagsmedlemmene. Om krigen var det bare én mening: Franco måtte knuses, og vi måtte hjelpe til. Mye av Spania-arbeidet var knyttet til losje St. Hans.

Vi fikk alltid disponere lokalet gratis når vi holdt Spania-møter. Det var alltid en spesiell, alvorlig stemning på disse møtene.
Først var det gjerne et foredrag om krigen – med foredragsholdere som Arthur Arntsen, Johannes Mathissen og Sverre Sjø-Hansen. Så var det alvorlige underholdningsinnslag: Jenny Vall fra Sarpsborg leste Øverlands «Guernica». Tramgjengen hadde øvet inn sitt eget stykke om krigen – «På Spanias sletter» het det.

Filmene gjorde inntrykk

– Så viste vi film. Fylkingen hadde kjøpt en lydfilmfremviser. Jeg betjente apparatet og fulgte med – fra Nabbetorp til Elverhøy – til Råde og Folkets Hus her i byen.
Filmene var sterke saker, jeg husker spesielt fremvisningen i Folkets Hus. Jeg måtte stanse apparatet fem ganger – store, sterke mannfolk deisa i gulvet så det sang.

Det som nesten gjorde enda mer inntrykk enn bomber og brann var nærbilder av blodoverføringer med slange fra giver til pasient. Sånt var vi ikke vant med den gangen – verken på film eller i virkeligheten.

Kjøp lodd for Spania!

– Vi hadde bestandig innsamling eller utlodning på møtene. Var det ventet storinnrykk, så kosta vi på oss hovedgevinst – til hele fem kroner. Og så titta vi etter om det kom eldre partifolk på møtene. De hadde mer å kjøpe lodder for enn arbeidsledige ungdomslagsmedlemmer.

Vi fulgte med og var redde for framtida. Jeg husker for eksempel at da Hitler rykket inn Tsjekkoslovakia i -38, så gikk vi etter ungdomslagsmøtet hjem til en kamerat og satt der hele natta og lyttet på radioen og fulgte med på hva som skjedde.

En Østfold-ambulanse til Spania!

Siste store innsamlingsaksjon her i byen gikk under slagordet «En Østfold-ambulanse til Spania». Flere ambulansebiler var allerede innkjøpt, en av dem turnerte i Østfold, med John Sannes og Per Borgersen i førerhuset. Ifølge Social-Demokraten er «bilen utstyrt med høittaler, filmapparat og grammofon med spanske sanger».

Turneen ser ut til å ha vært en suksess. Friluftsmøtet på Vestsiden torv måtte riktignok flyttes inn i Folkets Hus på grunn av dårlig vær. Men ifølge avisreferatet var «det overfylt hus, trangt om plassen, Ragnvald Gundersen åpnet møtet, Edgar Buer leste dikt og så ga Sannes en utredning om Spanias utvikling gjennom årene».

Enda mer imponerende var kan hende oppslutningen om friluftsmøtene på Selbak og Østsiden torv med henholdsvis 1000 og 500 tilhørere. «På Selbak uttalte stedets beboere at det ikke tidligere var samlet så mange mennesker til møte».

Norge neste gang!

I slutten av mars 1939 går den spanske republikk under – sviktet av de vestlige demokratier, mens tyske og italienske soldater og våpen sikrer Francos seier.

Siste Spania-møte finner sted på Rolvsøy 3. mars 1939, og så sent som 11. august samme år kan hjelpekomiteen kvittere for 50 kroner mottatt fra Fredrikstad formerforening «til melk til Spanias barn».

Hvilken betydning hjelpen fra Norge hadde for den spanske republikks evne til å holde ut er det umulig å si noe om. Men den politiske verdien av solidaritetsarbeidet var klar. Slik sier Leif Bøckmann det:

– Spania-krigen og Spania-hjelpen fikk mange av oss unge til å våkne, til å bli politisk mer aktive. Vi skjønte at stoppet vi ikke fascismen i Spania, så kunne det bli Norge neste gang.

Trykt i Demokraten 1987