«Torco» – Fakkelen – og «Al Venko» – Mot seieren – var navnet på to av arbeideresperantoklubbene i distriktet. Andre kunne hete «Ponto», «Martelo», «Ascendo», «Konkordo»…
Startet av A. Ajo, flyktning, sosialist, idealist. Drevet fram av folk som Torstein Andersen, Karsten Langsholdt, Gustav Ringstad.
Lady Doolittle fra 1943 har vært på fransk visitt hjembyen. Bosatt i Stockholm i 23 år – men med ubrutte teaterrøtter til Sarpsborg.
Fra revy til Olsokspill – fra Pygmalion til Peik og barneteater – hun har vært med på det alt sammen. Studiescenens Grand-Old Lady: Gunhild Navestad!
Les merVi har tidligere vært innom flere arbeidsplasser på Borregaard. I dag går turen til Cellulose III med Mary Martinsen og Marie Olsen som lokalkjente ciceroner.
I flere år på 30-tallet var de arbeidskamerater. De kan fortelle om syrelukt, støy og støv, om skøy og spillopper, om saksegubber og venezianske broderier…
-Utviklingen i medisinen har vært stor fra jeg som nybakt student for første gang viste adgangskortet mitt til den strenge Pylorica, den eldre damen som voktet inngangen til Anatomisk institutt. I dag diskuterer man på alvor fremtidens robotleger – eller legeroboter. Hvorfor ikke, ingen trodde vel at Lyn Gordons planetferder, som jeg slukte som guttunge i tegneseriene i Norsk Ukeblad, noen gang skulle bli virkelighet!
Det er overlege Andersen, blant kollegaer og venner gjerne Jens Barthold som beretter. Spesialist i indremedisin og geriatri ved Sentralsykehuset, med en lang og allsidig praksis bak seg. At han ble internist, indremedisiner, skyldes ikke minst Jens B. Andersens navngjetne forgjenger, Ole Karsten Evensen.
Les merTeglverks- og bruksarbeidere som slet for føda.
Koner som strevde for at skillingen skulle strekke til.
Unger som lekte ved kjerrat og mellom plankestabler.
Håkon Hansen vokste opp på Sorgenfri.
Apachedans i Skjeberg og wienervals på Folkets Hus!
Barnestjerner har vi hatt flere av her i byen. I tredveårene steppet lille Marit seg inn i publikums hjerter.
Og på samme tid trådde Egil og Mary Grandahl fram i rampelyset, hun 9, han 11 år.
Med sine danseoppvisninger og sin visesang ble de et nytt stjerneskudd på Sarpsborgs amatørhimmel.
Og når de kastet seg ut i apachedansen, gikk det like brutalt for seg som i den skumleste pariserkneipe…
Folkets Hus i Torsnes har vært samlingsstedet for arbeiderbevegelsen i bygda. Partiet, stenhoggerforeninga, kvinnelaget, idrettslaget – alle har de holdt til huse her. Alvorstunge krisemøter i stenhoggerforeninga har vekslet med humørfylte lokalrevyer og skinnende barnejuletrefester. Anker Nilsen, stenhogger og partiveteran, minnes.
Les mer«Vi lossa køl i trebutter, regna lengda på høvellasta på metern og tok kakeskiva ved skorsten på båten», husker Harald Hegg. Nå har maskinene overtatt, slitet og sliterne er vekk, havna har blitt en annen.
Les merDet er årtier siden jernhesten i røk og damp gled inn på Sarpsborg Jernbanestasjon.
Med Arthur Andresen i førerhytta – fyrbøter og senere lokfører fra 1918 til årene etter krigen.
Nå tar Arthur oss atter en tur med tøff-tøff-toget til Oslo og tilbake til Sarpsborg.
Med en lokfører som vinterstid gikk i ankelsid saueskinnspels og en fyrbøter som slet så svetten haglet for å få toget opp de bratte Isebakkene.
Les mer– Far satt i byggekomiteen da de skulle reise losje Åsgårdsrei på Greåker. Senere kjøpte partiet huset og der var jeg økonom i 22 år. Det ble fortalt at Greåker Arbeiderforening ble stiftet under det store kastanjetreet på bakken hjemme der vi unger hadde lekeplassen vår om sommeren.
Ingeborg Sørensens røtter til både arbeider- og avholdsbevegelsen er grofaste. Og da Ingeborg feiret 85 år her forleden, møtte selvsagt en delegasjon fra arbeiderungdomslaget opp for å hylle veteranen – medlem fra året 1921.
Ennå gjør mang en svart eller hvit Sarpsborgkomfyr tjeneste, trass i industridesignernes bud om at i år skal kjøkkenet være avocadogrønt.
Solide håndverksprodukter som helt fra 1916 ble laget i det gamle Folkets Hus ved jernbanen – senere i bygget som i dag huser et varemagasin.
Men Sarpsborgkomfyren var ikke den eneste komfyrfabrikken i distriktet – det fantes Lyn, Märtha, Triumf, Granat. Nå er de borte – alle sammen. Men Sarpsborgkomfyren var altså kremen, slår Odd Antonsen, Johannes Johansen og Johannes Tveter fast. Alle arbeidet de en årrekke ved fabrikken og var i tur og orden formenn i bedriftsklubben. Vi sitter en vinterkveld i stua hos Odd, og praten går om 20- og 30-årene i huset i Varteiggata.
Les mer– slår Robert Normann fast. Og Sverre Samuelsens trofaste venn og medspellekant fra 30-årene burde vite beskjed. Sammen startet Robert og Sverre en swinggjeng som kan hende var den første som spilte jazz her i distriktet.
Sverre Samuelsen tar oss med på en musikalsk rundreise, med Rakkestad og Harlem som ytterpunkter!
1904: Levende bilder for første gang i Sarpsborg: «Den store Elektrobiograph» viser «Den bestøvlede kat» og «Den fortryllede sparkonge».
1916: Kommunen overtar kinodriften – såvel av Central som Verdensteatret. Det hele får et mer profesjonelt preg: med yrkesfolk i både orkestergraven som bak fremvisningsapparatet. Men filmen er ennå stum. Fra stumfilmepoken i Sarpsborg forteller våre to veteraner: fiolinist Håkon Viller og maskingutt Thorvald Kristiansen.
Les merKan hende disse ordene fra Bjørne Eliassen ga støtet til den superkolofenomenale BELO-truppen. Til å begynne med stilte Bjørne og kameraten Lauritz Olsen, senere kom Alf Bjerke og Odd Vatvedt med.
De spreke amatørturnerne fikk jenteøynene til å glitre og kavalerne til å svette i hendene av misunnelse!
Vi har samlet de fire atter en gang etter nærmere femti år og har altså den ære å presentere på nytt: BELO-TRUPPEN!
Gutter i blådress, med vannsleik – jenter i penkjole, med permanentkrøll.
På podiet svinger Arne Wallstrøm trekkspillet og Tiger Rag får lysekronene til å riste.
Her forteller trekkspillvirtuosen fra musikklivet i Sarpsborg i 1930- og 40-årene – fra barne- og ungdomsår i stenhoggermiljøet på Hvaler, og fra turneene blant de norske politisoldatene i Sverige under siste krig.
Bjarne Baltzersen, Nabbetorpgutt, faglig tillitsmann og kommunist: – Skjellsorda har jeg aldri brydd meg om. Beredskapslover og overvåking skremte enkelte. Mange har vi aldri vært i partiet. Bedre kår for arbeidsfolk har også vi vært med å kjempe fram. – God første mai! ønsker veteranen.
Les mer