Ulf Helliksen – Sarpsborgkunstner som falt 9. april 1940 – 24 år gammel

Det er i år (1982) 42 år siden Ulf Helliksen døde. Han spilte en aktiv rolle i et bestemt ungdomsmiljø i Sarpsborg i 30-årene. En del av hans kunst ble også brukt i arbeiderbevegelsens tjeneste. Når skal det arrangeres en minneutstilling av Ulf Helliksens bilder i Sarpsborg? Denne artikkelen tar for seg viktige sider av hans liv og hans kunst.

I boka «Marinen i kamp» finner vi navnene på dem som under krigen til sjøs 1940-45 ga sitt liv i kampen mot nazismen. Her finner vi Ulf Sigurdssøn Helliksen, født den 19.11.1916, falt 9.4.1940, 24 år gammel.

Sammen med 282 andre fant han døden på Narvik havn da tyske torpedoer senket de to panserskipene Norge og Eidsvold. Ulf Helliksen var utkalt på nøytralitetsvakt og sto ombord i panserskipet Eidsvold.

I dag er det kanskje ikke så mange her i distriktet som forbinder noe med Ulf Helliksens navn. Blant den yngre generasjonen er han så godt som ukjent. Men rundt omkring på veggene i Sarpsborg-hjem henger det malerier, tegninger og linoleumssnitt fra Ulf Helliksens hånd.

Og blar man gjennom de gulnede årganger av Østfold Arbeiderblad fra 1933-37, finner man artikler, noveller og dikt illustrert med linoleumssnitt i Ulf Helliksens slående, grove, men likevel så følsomme strek.

For Ulf Helliksen var en av dem som ville noe med sin kunst. Han ville vise veien til «et land hvor nr 13 ikke er», for å sitere Rudolf Nilsen, en lyriker som Ulf Helliksen satte meget høyt.

Et borgerlig barndomsmiljø

Ulf Helliksen kom ikke selv fra arbeiderklassen. Hjemmet var borgerlig – kanskje i den gammeldagse betydning av ordet. I det Helliksenske hjem hang det mye kunst og god kunst på veggene; inspirasjon for unge kunstnerdrømmer. Det var fire barn i familien, tre gutter og en pike.

Ulf Helliksen tok realskoleeksamen ved Sarpsborg høyere almenskole – så gikk turen til sjøs. Et uvanlig skritt for en gutt med Ulf Helliksens bakgrunn.

Kanskje en trang gjorde seg gjeldende til å se nye ting, oppleve andre forhold enn dem småbyen Sarpsborg kunne by på i midten av 30-årene. Men årsaken kunne være mer prosaisk: I begynnelsen av 30-årene. – da hver fjerde fagorganisert gikk uten arbeid – hang ikke jobber på trær for en 16-åring som nettopp var ferdig med skolen.

Møtet med «den røde ungdom»

Folk som har stått Ulf Helliksen nær, kan fortelle at det var etter tiden til sjøs han kom i kontakt med radikale ungdomsmiljøer, med AUF og Sarpsborg Kommunistiske Ungdomslag.

Kanskje i enda større grad enn i dag var St. Mariegate samlingsstedet om kveldene for store ungdomsflokker. Sikkert er det at den politiske interessen var større hos den ungdommen, ofte uten arbeid, som i lange lyse vår- og sommerkvelder vandret fra Folkets Hus til Torvet og tilbake igjen. «Vi prata politikk støtt», forteller en av dem som hørte til dette miljøet. Her, under lange kveldsvandringer, ble Ulf Helliksen trukket med i det radikale miljøet.

Illustratør i Østfold Arbeiderblad

Ulf Helliksen bl aldri medlem av SKU eller kommunistpartiet, men ble av de andre ungdommene oppfattet som en nær sympatisør, en som hadde tatt stilling i klassekampen på arbeiderklassens side.

Mye av den politiske virksomheten var knyttet til det kommunistiske Østfold Arbeiderblad, ekspedisjon og redaksjon: Nansengata 11. Dørene sto sjelden stille der i huset, og lyset sto på til langt på natt.

Redaksjonen oppdaget snart de kunstneriske talenter hos den unge gutten – og det var ikke få linoleumssnitt som fant veien fra gutteværelset i det borgerlige hjemmet på torget til avissidene i kommunistavisa.

Ofte var oppslaget preget av samarbeid mellom tekstforfatter og billedkunstner. Som i «Alt det gamle vi med jorden jevner» som prydet første side av 1. mainummeret 1937. 1. mai-diktet var skrevet av Erling Breesth, tresnittet, bygget over motsetningen mellom det som har vært og det som skal komme, laget av Ulf Helliksen.

Andre ganger hadde illustrasjonene et humoristisk poeng som i «Ingeniør Feddersens løpes(d)reng». Ingeniøren hadde laget en mekanisk innretning som skulle føre sand og sement ut på viadukten ved Sandesund. Innretningen fungerte imidlertid ikke, og Helliksen viser i linoleumssnitt hvordan han mener problemet bør løses.
Det blir fortalt at ingeniør Feddersen tok oppslaget i Østfold Arbeiderblad med godt humør.

«En renhårig gutt»

De som kjente Ulf i dette miljøet, kan fortelle om en beskjeden, ja, nesten blyg ung gutt – på lagsmøtene var det nesten umulig å få ham på dansegulvet. Han gjorde lojalt den jobben han ble satt til – uten å kny – selv om den hadde lite med bildende kunst å gjøre.

Enkelt kledd, uten kunstnergriller i hodet, var han mange ganger med på å gjøre ferdig «Borregaardarbeideren» fredag kveld og natt – slik at avisselgerne kunne være på plass utenfor fabrikkporten neste morgen. «Gutten var renhårig, han», er den karakteristikk som avisas redaktør gir Ulf.

På studiereise til København

Studiereiser til utlandet, til Munchen, Firenze, Paris har før og nå vært et ledd i unge kunstneres utdannelse. Ulf kom på studietur en gang i sitt korte liv – til København. Han dro sammen med en av sine kunstnervenner fra Sarpsborg – maleren Leif Børresen. Oppholdet i København kom til å bety mye for Helliksen – kunstnerisk og ikke minst politisk.

Her møtte han elendigheten i en storby herjet av kapitalismens krise. Her fikk han nøden helt inn på livet – da den lille reisekassa var slutt, måtte de to kameratene selv ty til de arbeidsløses kafeer og matutdelinger.

Ulf Helliksen har selv stått i en slik matkø som han har skildret i linoleumssnittet: «Middagsutdeling» og som ble trykt i Østfold Arbeiderblad. Her skildrer han dem som har falt helt til bunns i samfunnet, filleproletarene, mennesker uten ethvert håp. Det er undergangsstemning i bildet – en kontrast til den lyse revolusjonsoptimismen som preget 1. maibildet.

Blant bildende kunstnere i Sarpsborg

Leif Børresen er nevnt. Andre unge Sarpsborg-kunstnere som Ulf Helliksen fikk kontakt med, var Alf Dal og Håkon Stenstadvold. Sammen dannet de et lite kunstnerkoteri, et kunstnerkollektiv i Sarpsborg. De hadde eget atelier og tegnet etter modell.

Dit kom sjelden eller aldri gjengen fra Østfold Arbeiderblad. Men det var andre miljøer hvor de to kretsene kunne treffe hverandre, blant annet hos apoteker P .A. Mathisen. Når tilreisende kunstnere hadde besøkt byen, hendte det ikke så sjelden at man samles etter forestillingen eller foredraget i apotekernes stuer. Her kunne man støte på Nordahl Grieg, Ingeborg Refling Hagen eller Arnulf Øverland. Miljøet var progressivt, tonen var radikal. Ulf Helliksen vanket ofte på disse «nachspielene», så, lyttet, høstet inntrykk, men spilte en tilbakeholdende rolle i diskusjonene og samtalene. Blygheten satt dypt.

«Munch, han er likevel den største»

Ulf Helliksen utviklet seg kunstnerisk utover på 30-tallet. Idealet var høyt – Edvard Munch. En som sto Ulf Helliksen nær, kan fortelle om en tur til Oslo, til Nasjonalgalleriet.

Ulf gikk fra sal til sal, begeistret over all den vakre kunsten, men tilsist halte han med seg vennen tilbake til Munchsalen «for du vet, han er jo likevel den største».

Påvirkningen fra Munch er jo lett å se i en del av Helliksens arbeider, noe som en av illustrasjonene til denne artikkelen tydelig viser. Følelsesintensiteten, melankolien, mystikken hos en maler som Munch må ha slått an dype toner hos den innadvendte kunstneren.

Men Ulf Helliksen var stadig aktiv i ungdomslagsmiljøet. En episode forteller mye: Kvelden før første mai 1937 sto en flokk av «den røde ungdom» på St. Mariegate og diskuterte morgendagens demonstrasjonstog.

Den spanske borgerkrig raste, folk dro til Spania fra alle verdens kanter for å stoppe fascismen. Nordmenn dro også, og falt foran Madrid, ved Brunete, ved Ebro. «Dette må vi fortelle om i morgen 1. mai», ble det sagt, «men vi trenger en fane, en transparent». «Den kan jeg lage», kom det rolig fra Ulf. Materialet til trerammer ble organisert på en ikke helt lovlig måte – gamle lakener gjorde tjeneste som faneduk.

Så bar det hjem til Helliksen. I bestestua, på finbordet, ble transparenten malt, og ved 6-7 tiden om morgenen var den ferdig: «Nordmenn falt i Spanias frihetskamp» – og så navnene. Fru Helliksen serverte te og smørbrød med nøkkelost til de unge radikalere som var stolte av sitt verk.

Samme dag ble transparenten båret først i toget, pyntet med blomster og nyutsprunget bjerkeløv. På stadion sto den på hedersplassen foran talerstolen og Ole W. Eliassen holdt minnetale over de nordmenn som hadde falt i Spania.

En minneutstilling

Høsten 1939 bryter storkrigen ut – nazismen hadde ikke blitt stoppet i Spania. Ulf hadde jo vært til sjøs, derfor ble han innkalt til tjeneste i marinen. Han havnet ombord i et av våre foreldede panserskip, og det var altså her han ofret livet i kampen mot nazismen en aprildag i 1940.

Den beste måten vi i dag kan hedre minnet om Ulf Helliksen på er ved å beskjeftige oss med hans kunst. Vi oppfordrer herved de rette instanser – i første rekke Sarpsborg kulturstyre – å samle de arbeider av Ulf Helliksen som finnes i distriktet og arrangere en minneutstilling.
Kan hende kan hans kunst komme til å bety noe for nye generasjoner – som kjemper den samme kampen som han tok del i.

Denne artikkelen bygger på samtaler med folk fra det radikale ungdomslagsmiljøet i 30-årene – ingen nevnt, ingen glemt. Det finnes mer stoff om Ulf Helliksens liv og kunst som vi ikke har hatt tilgang til. Måtte andre gripe pennen og utdype det bildet som vi her har forsøkt å tegne av den unge Sarpsborg-kunstneren!

Trykt i Sarpsborg Arbeiderblad 1982