Søndag den 13. mai 1990 møtes stenhoggerveteraner og andre interesserte til treff på Folkets Hus i Torsnes. Mannfolk og kvinnfolk vil minnes tida som var. Ofte var det kvinnfolka som måtte ta de tyngste takene: vaske klærne, lage maten, passe ungene, pelle bær og selge på torget i byen. Likevel tok mange seg tid til politikken. Torsnes Arbeiderkvinnelag ble stiftet alt i 1902. Minni Molander meldte seg inn i 1933.
Les merNår grisene hylte, nærmet jula seg på Lahellemoen. Vispeselgerne knakket på dørene, ungene badet i zinkbalja, far stappet ny høvelflis i madrassene. Veldedige fruer vandret rundt til verdig trengende. Julekvelden ble feiret med skinkestek og harpespill. Heine Andersen (79) minnes sin barndoms juler.
Les merSvipptur til Hassingen eller langtur til Moss.
Leo Larsen vred på taksameteret og startet opp.
Drosjebransjens grand old man sveivet igang T-Forden på tidlig tredvetall. Senere har det blitt mil etter mil etter mil bak rattet.
Tusenvis av gutter kjenner Arvid «Planken» Hansen fra gymnastikk-og sløydsal.
Like kjent er Arvid fra turnmiljøet i byen.
Raus, rolig, real og ryddig, sier elever og kollegaer.
Arvid E. Hansen begynte som gymnastikklærer ved Den gule anstalt i 1939. Senere ble sløyd en del av fagkretsen. Fra 1962 var Frydenberg videregående skole arbeidsplassen.
– Gymnastikken skal være lek og avkopling, sier Arvid E.
Nå gror det mose på stenene i brøtta i Torsnes.
Ennå husker gamlekarene Leif og Sven Svendsen lange dager med Pelle eller Bron foran stenlasset.
Eller tida innunder jul da det glimta i parafinløktene i åsen, og feiselslaga i vinterfjellet ringte julen inn.
Ruth og Bernhard Brynildsen møttes første gang over lestene på Halvorsens Skofabrikk, Råde.
Ruth nåtla og Bernhard pussa mens mestern satt i kroken og skar skinnet.
Senere ble det større forhold, på Fresko og Janssons skofabrikk.
– Hadde jeg hatt ei krone for hver sko jeg har sydd, hadde jeg vært millionær, sier Ruth.
Arne Oliver Hansen tar tonen fra 30- og 40- og 50-årene: Medstifter av Fredrikstad Guttemusikkorps, swingende saxophoneplayer bak svarte blendingsgardiner, presis akkompagnatør til dristige dødssprang i manesjen, smektende vokalist som lot Volare klinge ut over et fullsatt dansegulv i Folkets Hus, førstemann ut på nattjammen etter at siste gjest var gått ned trappa …
Les merSeks unge menn i lyseblå, dobbeltspente jakker med gulltresser. Banjo, piano, fele, trommer, sax og trompet: Hands upon my knee, Sonny Boy!
Jazzsjørøverne kalte en kjent musiker av byen bandet.
De gledet en hel danseglad generasjon med sine evergreens, schlagere og til tider jazzchorus.
Knut Barth Hansen het pianisten.
– Pass dår for elva, sa mødrene på Torp. Likevel var elva livsnerven. På elva kom tømmer, flis, splittved og kalksten til Torp Brug, og på elven ble celluloseballer og papirruller fraktet ut til kundene over hele Norges land og enda lenger. Skulle du til Sarpsborg eller Fredrikstad, var det lettere å løse billett om bord i Trippebåten enn å plundre seg av gårde i en skranglet buss på den humpete landeveien. På prammene ved Sundløkka svingte ungdommen seg i sommerkvelden.
Leif Jakobsen forteller om livet ved elva.
Klart skip – ild mot tyskerne!
lød ordren på KNM Olav Tryggvason 9. april for 50 år siden.
Ole Hermansen, signalgast sto på brua og fulgte bataljen. Tidligere hadde Ole vært i tjeneste med signalflagg og Aldislampe ved City of Flint og Altmarkaffærene.
– Noen sa de ikke var redde. Men de sto og skalv og gjorde sin plikt, sier Ole Hermansen.