Vi har ingenting å skamme oss over

Karl Kristiansen, kommunist. Kommunestyrerepresentant i Glemmen i 8 år, med i bedriftsforsamlingen i Block Watne i 14 år. Medlem av samvirkelagsstyret i Fredrikstad. Formann i Østfold distrikt av NKL, formann i Østfold Samvirkelag – til eksklusjonen i 1974.
Karl i Krana har levd med NKU og NKP i medgang og motgang – fra svimlende etterkrigsoptimisme til nedgangstider og frustasjon. Kommunisthetsen var tung å bære. Einar Gerhardsen ga signalet fra Folkvang på Kråkerøy. AP-folk på Værste ønsket atombomben over Moskva.
– Sosialisme gir løsningen, sier Karl Kristiansen, det er dagens krise i kapitalismen et bevis på.

Les mer

Lek og leven på Gamlebybrosten

Blåmanns altmuligbutikk, Andersen som førte knekk og likkister, kafé Helga, Dina Jensens Kolonial med bjelle over døra – det er borte alt sammen. Oberst Meinich med linjal i ryggen og gull på kragen skrider ikke i Kasernegata. Carsten Thiis med hustru spaserer ikke ut Torsnesveien. Havana tar ikke hånden til skjermlua, og du hører ikke lenger skranglinga av kjerra til vognmann Hans.
Ellen Thorsen, Gamlebyjente fra Oldenborg, husker det, alt
sammen.

Les mer

Med Kristian Mathisen i tidens strøm

I 1877 tentes den første elektriske lampen her i distriktet – oppe i røstet på salen på Lisleby Brug.
I 1895 ble Fredriksstad Gas- og Elektrisitetsverk konstituert og leverte strøm til såvel privatfolk som bedrifter. I gatene svaiet fresende kullbuelamper, i hjemmene førte glansgarnsledninger på porselenssneller strømmen til lampen under takrosetten. Året 1919 vedtok Fredrikstad bystyre å si opp kontrakten med elektrisitetsverket: Byens strømforsyning burde legges under kommunen. Samtidig skulle spenningen økes fra 110 til 220 volt.
I juli 1925 var Fredrikstad Kommunale Elektrisitetsverk et faktum. Nyttårsdag 1926 gikk Kristian Mathisen for første gang inn porten i Ove Ramms gate 14.

Les mer

Da Else sydde vaffelsøm og volanger

Finkjole til losjefesten, blomstret ermforkle til kjøkkenbruk, rette og tette skjørt i slitesterk, mørk gabardin og kjole til Vesla i vaffelsøm – alt risset, tråklet og til sist sydd på Else Johansens trofaste Singer.
I dag er sydama som la opp og la ned, og sydde nytt og gjorde om gammelt så å si forsvunnet.
Else Johansen minnes travle førti- og femtitall i den vesle systua i Enggata. – Jeg har alltid trives med nål og tråd, sier Else.

Les mer

Klarakafeen, kultursenter på Nabbetorp

Nå er døren stengt. I over 60 år var Klarakafeen et samlingspunkt på Nabbetorp. Der kokte Klara Hansen kaffe i den digre kjelen: – 25 øre, takk! Der studerte ungdomslaget Marx og Gerhardsen, der sang misjonen om den store hvite flokk, der spilte grammofonen i hjørnet Magedutti mens gutter med sleng i buksa godblunka til rødmende serveringsjenter.
Trengte du en blås Golden West eller en pris snus eller ville glede ungene med en pose lakrisbåter eller Knoll og Tott, gikk du bare over gata der sønnen Olav Garmann Hansen hadde åpnet forretning.
– Jeg lengter tilbake til butikkdisken, sier Garmann Hansen.

Les mer

Hans Nielsens nybrendte kaffe er best

Slik lød annonseteksten i Smaalenenes Social-Demokrat. For få år siden kunne butikken på hjørnet feire hundreårsjubileum. Fra bondehandel med stall for kundene til vel assortert kolonial med kaffe som spesialitet. Hans og sønnen Johan Nielsen sveivet selv blandingen i den store trommelen.
Bak disken tønner med sild, sirup og islandsk fårekjøtt. I disken skuffer med mel, gryn, erter, sago, salt, kardemomme og kanel. På disken skåler med knask: – Værsågod, skal det ikke være noe attpå?
Kristian Tangen har blitt fortalt og forteller.

Les mer

Makrell for mel på Torpeberget

Arnt Iversen vokste opp på Torpeberget i tiden under og etter første verdenskrig. Dengang konene solgte fisk rundt i husene og fikk betaling i mel, smør eller sukker, da ungdommen lånte klær for å kunne gå i begravelse, da køen ble lengre og lengre utenfor kontoret til fattigforstander Sandersen på Selbak.
Men ungene tumlet seg vinterstid på tønnestaver i Fælla og seilte om sommeren på hjemmegjorte flåter nedover elva.
Og det var alltids noen skillinger å tjene på duene, kaninene eller hønsene i uthuset. – Jeg var en av de heldige, sier Arnt.

Les mer

På godfot med Maggi i Salomons sko

Lette pumps og fruesko med snøring, lakksko for Phoenixball og beksøm for søndagsturen i marka. Hvite og sorte sko for byens eldre kavalerer, og sko i alle sommerens farger for byens unge piker til møte med kjæresten på danseplassen på Feriehjemmet. Fottøyet fant de i hyllene i Salomons Utsalg på torvet.
Med lørja kvart over fire kom værstekællene, med vogn med to hester foran kom Kiær til butikken med det gode renommé. Det var dengang skoene var randsydde og ekspeditrisene sa De til kundene. Maggi Sand sto bak disken i Salomons sko.

Les mer

Et halvt århundre med plank og bord

Einar Borgersen, 90, i arbeid et halvthundre år på Wiesebruket eller Lisleby Brug – som det senere ble kalt.
Da han for første gang gikk inn porten på bruket lå seilskutene ved brygga, sager og høvler gikk med remdrift, arbeidsdagen var fra seks til seks, formannen gikk i slips og skjeggete gamlekarer i skjermlue. Snakka guttungene i utide, vanka både kjeft og ørefiker.
Første mai marsjerte foreninga med hornmusikken i spissen nedover Lislebyveien, og på blanke sommersøndager dro Fix eller Vulcan løvprydede prammer med sagbruksarbeidere mot kaffe i det grønne på Hvalerøyene.

Les mer

Med Demokraten på brystet og ryggen

En avis kan anvendes til så mangt. Trygve Nilsen brukte den som ekstra isolasjon når det blåste som kaldest ved Denofa-brygga. Såvidt fylt 16 år vandret han en dag inn porten på fabrikken. Over 60 år senere hadde han sin siste arbeidsdag i vakta. Trygve Nilsen arbeidet ved de fleste steder innen bedriften. På veggen hjemme henger diplomet for lang og tro tjeneste, på kommoden står sølv- og krystall – erkjentlighet fra bedrift og fagforening: -En bra arbeidsplass, sier veteranen.

Les mer

På to hjul i det tredje riket

Sommeren 1936 sparka Sverre Pettersen i gang sin tosylinders Indian for å sette kursen for det tredje riket med to kilo meierismør i bagasjen. Utferdstrangen våknet tidlig, for på lørdagskveldene stemte faren opp Stenka Rasin i stua i Sjømannsgata. Først ble det tråsykkelturer over berg og dal, deretter over grensene pr. Harley Davidson og Indian.
Pionerferden til kontinentet ga mersmak. Skotøyarbeideren fra Fresco ble globetrotteren som i årenes løp har besøkt de fleste av landene på skoleveggkartet.

Les mer

Hallo, Ragnar Østgaard spiller over Fredrikstad kringkaster

annonserte Helland i mikrofonen i slutten av 30-tallet, og lytterne vred på knappene på Folkemottageren for å få Østfoldpolka eller Stjernemarsjen klarere inn.
Ragnar Østgård er selve trekkspillkongen i byen og distriktet. Fra studio og fra konsertsalpodium har han gledet tusener med sitt virtuose spill og sine feiende komposisjoner.
Tusener av gutter og jenter har trådd dansen til Østgårds toner – enten han spilte alene eller med Star eller Duval trio. Og hundrevis av elever minnes sin trekkspillærer med takknemlighet og glede.

Les mer