– Å ska dere hen i ferien? – Vi har leid hytte på Myrvold! Deretter med dyna og stekepanna og fem unger på slep med ferja fra Tollbodplassen til 14 dagers soling og sekkeløp og tjohei i det grønne.
Arne Th. Melby, formann i feriehjemsstyret i mange år, tenker tilbake.
Frem, Brage, Harmoni, Arbeiderens Ven, Harpen, Klang, Vaar, Skjold, Nor, Nabbetorp Blandede Kor, Vaarklang… Stolte navn som vitner om bredden i korbevegelsen i årene mellom krigene.
15 år og rød og hvit i kinnene ble Arne Gulliksen med i Nabbetorp Blandede Kor i 1923. Senere har han sunget seg gjennom livet, i Klippen og i Denofa-koret der han hever bassrøsten den dag i dag. – Føler du at du er ferdig med sangen, er det bare å legge opp, sier sangerveteranen.
– Jeg hadde havna ved et bord på terrassen utenfor Teatercaféen. Det kom skuespillere og slo seg ned: Toralf Sandø, Johs. Jensen, Jack Fjeldstad. Fjeldstad sa: – La meg presentere dere for sønnen til Aksel Hanssen, scenemesteren på Arbeiderforeningen i Fredrikstad. Hva Aksel ikke vet om teater, er ikke verdt å vite.
Aasmund Hanssen forteller. Altmuligmann, senere rekvisitør, på scenen i Arbeiderforeningen fra 1923 til 1931. Dengang Wangs vakre forteppe gikk opp, rokokkosalongen eller bondestuen gikk ned, seks mann sterk ristet W. S. Dahls frådende hav og lærer Kolltveit som den skinnbarlige steg opp fra mørkets bolig i et gnistregn av frusere.
Tusener på tusener av mennesker har hørt Elsa Johansens rolige røst når de engstelige eller forhåpningsfulle slo sykehusets nummer. Elsa har sittet ved sentralbordet siden SØF åpnet i 1956.
Dengang alle ansatte kjente hverandre, dengang det durte og blinket i rødt, grønt eller hvitt når leger skulle tilkalles, dengang sentralborddamene ofte måtte stille første diagnose.
Mil etter mil etter mil bak rattet. Med bjørketre til krisesåler, knoker og ben til limfabrikken, donkeykjeler fra FMV, tretønner fra Chickasaw, minkmat til Hamar, planker til Selbak Brug, med sementtaksten fra Skåra Stenindustri og framfor alt med teglsten og taksten på lemmen fra verkene langs elva som nå er gått over i historien. Knut Halvorsen vrir om nøkkelen og starter:
Les mer– Don’t be cruel, sang Elvis fra jukeboksen på Bulevard på slutten av 50-tallet.
Jenter i strutteskjørt, gutter med anderompe og CZ’en parkert utafor swingte og rocket i salen på Huset. På scenen sto The Comets, byens første rockeband, med Vetle Martin på hjemmelaget bassgitar.
Rockeveteran Øystein Vetle Martinsen minnes fjerne femtiår.
Arbeiderforeningen: Fredrikstads kultursentrum i førkrigstida. Politiske møter med Tranmæl eller Quisling, abortdebatt mellom Evang og sogneprest Lunde, konserter med Lisleby musikkorps, Fredrikstad sangforening eller Madsens orkester.
Fremfor alt scenekunst: Tragiske skjebnedramaer og florlette revyer. Mange husker ennå Wilhelm Drøschers produksjoner: «På’n igjen påny», «For fulle seil», «A propos», «Du store verden», «Det kommer en dag», «Snipp, snapp»…
Sønnen Jan satt i søskenflokken på første benk når han ikke entret scenen som smådjevel.
Guttungen lå i en døs, legen hadde sagt sitt: alt håp var ute. Så høres trommer og klarinetter og horn og trompeter i det fjerne: Lislebymusikken kommer! Gutten løfter hodet fra puten – og lever i beste velgående den dag i dag.
Aage Erikstad og Arthur Kristiansen spilte i korpset.
Karl Havana med hatten på snei, politi Kristoffersen med hendene på ryggen, gamle karer på benken ved ferjestedet, konene som skylte vasken i elva, kattene på lusk i Skippergata, den sorte dame i Svarteporten, unger på snabelskøyter på vollgravene, frøken Larsens 10 øres munker og fru Eliassens hjemmelagde iskrem – slik husker Maria Thelning det Vaterland som var.
Les mersvarte frk. Bergliot Coll, senere fru Coll Kraby, i luren. – Kan De være så elskverdig, frk. Coll, sa Jan Wiese. Frk. Coll tok fatt, med stålpennen dyppet i blekkhuset eller med fingrene på den høye Smith-maskinen: – We confirm your order of…
Skipningspapirer til Hull, lønningsutbetaling til funksjonærene, bokføring og statistikk, avkoding av mystiske tallrekker – alt gikk gjennom frk. Colls flittige hender.
– fra den gang da barnebilletten kostet en femtiøring og to tiøringer
– folk tråkket i kinokø bort til Kirkeparken
– kvinnfolkene stilte med lommetørkle til «Sound of Music»
– mannfolkene gikk i gulvet ved synet av blod
– guttungene sukket stille ved synet av nakne Ulla Jacobsson
– folk dro til byen for å følge sleppet på Grotta
I år (1992) feirer Fredrikstad kommunale kinematografer 75 års jubileum. Kinomaskinist Kåre Johansen har latt filmene rulle i 45 av disse årene.
Vestsiden kirke, Østsiden og Tune kirke, Postbygget, Borge sykehjem, Krematoriet, Kongstenhallen – listen over steder der Lars Søland og sønner har stått for innredningsarbeidene kunne gjøres mange ganger lenger. En drivende dyktig arbeidsstokk av yrkesstolte håndverkere har gjort firmanavnet til en garanti for kvalitet. Det begynte i 1904 med Lars Sølands byggforretning. I 1920 startet Lars Søland snekkerifabrikk på Lisleby. Tredje generasjon, Carsten Søland, lærte å gå blant håndverkere og høvelflis. Senere ble Carsten Søland firmaets disponent.
Les merI begynnelsen av 30-tallet startet en unggutt en beskjeden trykkeribedrift i et loftsrom på Selbak. Utstyret var enkelt, pågangsmotet stort. Bestillingene strømmet inn: Medlemskort i Sjakklubben, matlapper til Borge Fattigvesen, visittkort for Dolly Fredriksen og Josefine Danielsen. Varene ble bragt med viserguttsykkel. På skiltet kunne en lese i svart på rødt: A. Storms Trykkeri, Selbak, tlf. 11.
Arne Storm Johansen minnes med glede tiden på loftet.
Tjuvlån av sleda til søppelkjører Jensen. Harpiks på ruta i sene høstkvelder. Slagsmål med sten, kjepp og pil mot Frydenbergrampen. Pergamottslang i haven til Fjellberg hovedgård. Snusing etter smuglersprit og sigaretter.
– Det var aldri noen vondskap i strekene, slår Gunnar Fredriksen fast.
