Sommervals på Myrvold

– Å ska dere hen i ferien? – Vi har leid hytte på Myrvold! Deretter med dyna og stekepanna og fem unger på slep med ferja fra Tollbodplassen til 14 dagers soling og sekkeløp og tjohei i det grønne.
Arne Th. Melby, formann i feriehjemsstyret i mange år, tenker tilbake.

– I 30-åra på Lahellemoen hørte ferieopphold for familien til sjeldenhetene, i allfall hvis fagforeninga som far var medlem av ikke hadde feriehjem. Far var stueriarbeider, og vi hadde ingen slik mulighet. Vi var ikke de eneste. Folk hadde mange unger, det var stor arbeidsløshet, de hadde ikke råd til å dra noe sted med kona og ungene.

Når skoleferien begynte, ferierte ungene ved elva. Vi lå dagen lang i bukta, jentene bada fra en liten flåte, vi gutta fra en huspram. Når du ble eldre, flytta du nedover og stupte i elva fra Jernbanebrygga. Der hørte også pokerspill til adspredelsene. Eller vi dro over elva for å sparke fotball på Kongstensletta eller jangle på vollane. Tre kamerater og jeg dro over hver søndag for å gå i følge opp til Sarpsborg over Sarpebroa og så traska vi den lange veien tilbake til Lahelle. Sykkel hørte ennå til fjerne framtidsdrømmer.

Sommerferien førte til sommerflørt. Det bodde kjekke jenter både på Hvidsten og Lisleby. Bodde sommerkjæresten på Lisleby, passa du på å avslutte kosen ved Pukken. Frank i klassen fulgte jenta helt hjem. Da han rusla hjemover, lå Lislebygutta klar ved Pukkverket og banka han gul og blå.

Brødrene mine hadde tre snekker etter hverandre og i sommerferien dro vi ut på Mulen og fiska. Når fisken bet, glemte du rappet over fingrene av sveiva på Sleipnermotoren.

En gang overnatta vi på Saueholmen. Det blåste opp, ble et forferdelig vær og vi skulle være lure og satte opp teltet under et tre. Vi lå hele natta og dytta til hverandre for ingen ville ligge akkurat på den rota.

I taket dingla parafinlampa

– 15 år gammel begynte jeg på Fresko. Foreninga der var en av de 25 fagforeningene i distriktet som hadde andel i Feriehjemmet Myrvold på Spjærøy. I 1951 var jeg første gang der ute. Det var i mai, og styret dro utover i Myrvoldsnekka for å gå igang med den årlige dugnaden. For å være ærlig: det ble ikke gjort så veldig mye. Vi rusla rundt og kikka: – Det vinduet trenger et malingstrøk, de vindskiene ser ikke bra ut. Så opp i kaféen der vi ordna med matbestillingene for ferien: sukker, kaffe, hvetemel, kippers, fiskeboller, parafin. Så gikk vi til køys og dro hjem på søndag.

Ennå holdt vaktmesteren til i leiligheten i våningshuset på småbruket som ble innkjøpt i 1919 og var starten på det hele. Gulliksen var vaktmester noen år, så fulgte Andersen i lange tider. I huset bodde også formannen i styret i hele ferietida. I mange år var det Johan Sørensen, deretter fulgte Bjarne Johansen Bakern og Oddvar Klemetsen. Før kaféen ble bygd, solgte vaktmesteren matvarer fra kjøkkenet. Varene kom sjøveien fra Samvirkelaget i byen, så mor kunne handle 1/2 kilo potetmel og to kilo poteter, tre esker Sunlight og en pose bringebærdrops til ungene.

I uthuset på småbruket ble de to første utlånsleilighetene innreda: en på ett rom og kjøkken, det andre på to rom og kjøkken. I 1935 ble kapasiteten økt med firemannsboliger på fire leiligheter på ett rom og kjøkken.

Utstyret var nøkternt. Møblementet var trebord, pinnestoler og køyesenger langs veggen. I taket dingla parafinlampa og på kjøkkenet sto vannbøtta ved siden av den svarte veakomfyren der mor stekte pannekaker i 30 graders varme. Mange foretrakk å pumpe opp primusen på gressbakken utafor.

Madrassene ble fylt med halm, henta fra lageret hos vaktmesteren. Foreldrene hadde førsteretten til køyesengene, ungene sov på flatsenger på gulvet. Følte mor og far trangen til en hyrdestund, hendte det at de fant veien til det vesle huset med hjerte i døra.

Før krigen kosta hytta 8 kroner uka, etter krigen steg prisen til 10, til 15, til 20 kroner. I dag betaler du 1.400 kroner, men nå er jo standarden en helt annen.

Vann pumpa du opp i sinkbøtta med handpumpa ved brønnen. Senere bora vi etter vann og pumpa opp elektrisk, men sommeren 1953, da sola uke etter uke fossa ned fra skyfri himmel, måtte vi ha påfyll med tankbåt fra Fredrikstad.

Tørrmaten handla du i kaféen, som også førte is og brus og sjokolade: – Få en jordbæris, ‘a, mor! Middagsmaten fiska feriegjestene sent og tidlig, enten fra egne snekker eller fra feriehjemmets roeker, 8 i tallet: ved Nordstedt, ved Storøy og nordover mot Granholmen. Ofte dro du makrell i hopetall.

Snudde fiskelykka seg, pleide jamt et par Hvalerfiskere å legge til ved brygga og ropet gjalla: – Fiskebåt! og kjerringer i full fart nedover for å vurdere: – Å mye tar du for makrellen, Ola? Ellers berga Bjellands fiskeboller på boks middagen og til søndags putra gjerne kjøttkaker og stua kål på komfyren. Måtte du et nødvendig ærend etterpå, sto 3 firesetere med gulnede aviser til tørk, til avbenyttelse. Der kunne du filosofere over frua fra Oslo som rynka på nesa: – Hva? Utedo, nei Petter, vi drar hjem!

Sekkeløp og vals i det grønne

– 1. juni åpna sesongen. Mange kom i egne snekker eller med ferja som henta folk både på Tollbodplassen og på Tangen. Folk lempa om bord alt som trengtes: slagstøvler, blomstrede dyner, kasseroller… Deretter: – Arvid, hvor er stekepanna?

Tre tut i fløyta, og kurs mot sommerferie og latmannsliv i to uker. De var med alle sammen: Arnt Halvorsen fra Sun Chris, Emil Johansen fra Fresko, Nils Andersen fra Nabbetorps Mekaniske Verksted, Corneliussen fra Glomma, Trygve Olsen, kasserer i styret, Alf Abrahamsen likeså. På Myrvoldbrygga ønska Johan Sørensen velkommen med handa til lua.

Feriehjemliv var soling og bading og soling igjen. Kvinnfolka i tekkelig solliv og mannfolka i langbukse med vinterhvit overkropp til badedrakta kom på, og du prøvde med stortåa: – Fytterakkern, så kaldt det var! Det var før bikini og toppløs, for

Myrvoldreglementet slo fast: Små barn skal ha badedrakt på stranden.

Det var alltid en masse unger og ungdom på feriehjemmet – helt opp til 17-18 år, for ennå var skikken at halvvoksne var sammen med foreldrene i ferien.

For de yngste ordna styret litt tidtrøyte: lengdehopp, høydehopp, sekkeløp i striesekk – for det var før plastsekken var oppfunnet. Lørdag var gudskjelovkveld for yngre og eldre og for feriegjester og tilreisende. Det var gjerne slik at den kvelden dro folk til Myrvold for der var det dans og moro. Snekke ved snekke lå og duva, det var svart av folk på brygga, og på sletta satt Filern fra Gressvik med trekkspillet. Kom i Kostervals veksla med Lokkern, så par om par kunne svinge seg i det grønne.

Reglementet slo fast: Enhver nytelse av spirituosa på feriehjemmets område er strengt forbudt. Johan Sørensen, formann i styret i mange år, var organisert avholdsmann, men kjempa nok forgjeves mot djevelen på flaska. Noen hadde med øl, andre ei halv ei på lomma, stemningen steg og så bar det løs: – Kom igjen, din jævla sugg! Styret klarte vel stort sett å roe ned kamphanene, før det kom til alvorlig personskade.

Pussige ting kunne skje. Ei snekke med tilreisende legger fra, full etternøler føler seg ensom og forlatt, så en lynsprint mot brygga, et tigersprang over snekka, og i sjøen på den andre sida! Ifølge reglementet skulle freden senke seg over feriehjemmet klokka 22. Det ble ofte en papirbestemmelse – ikke minst i teltleiren med mye ungdom som følte seg mer uforplikta enn de mer satte familiene i hyttene.

Høydepunktet var St. Hans, med løvpynta snekker og bål nede på stranda og morild i vannet og gnister mot himlen og hvisking i buskene – jeg glemmer det aldri.

Fra firemannstelt til campingvogn

– På søndag kunne feriehjemmet få nytt besøk. Ennå hendte det at folk leide huspram og pynta den med grønt og så blåste slepebåten Frank i fløyta og dro selskapet til Myrvold og kaffe og vafler i det grønne. Eller Musikkforeningen Viken ankom med blinkende horn og Fagforeningenes Sangkor i hvite luer og lot Jegermarsj eller Rett som ørnen stiger klinge utover den søndagsstille bukta.

Utviklinga har krevd sitt. Her på Myrvold har den stort sett vært til det bedre. I 1963 fikk vi elektrisk strøm – det var slutt med parafinlampa i taket og mor slapp å svette over veakomfyren. I 1972 ble Hvalerveien ferdig. De fleste kom med buss, avgang Fredrikstad kl. 14, men en og annen putret inn i egen Ford Anglia og parkerte på plassen som romma 6-8 biler. I dag er det parkeringsplass for 80. Campingvogner med 3 rom og kjøkken har overtatt etter firemannsteltet. Nye, moderne hytter ble bygd, og i 1973 ble kafévirksomheten satt bort og tilbudet utvida. Mor lot kokeplata være avslått på søndag og hun og far og ungene spanderte på seg middag på kaféen.

Sist, men ikke minst: I 1989 sto det nye sanitærbygget klar, med dusj og WC og alskens moderne innretninger. Når jeg går over det flislagte gulvet, går tankene til dotømmergjengen. To mann av oss som starta klokka fem om morran, frakta bøttene til gropa i skogen, tømte, vaska dem i sjøen og fikk dem på plass før morrarushet begynte. Det var også en del av Myrvoldsommeren.

Trykt i Demokraten 1992