Hun var småjente da Trippen tutet, Spansken herjet, Selbak brant, jordmora kom med ungene og konene skyllet vasken i elva.
– Eldre Selbakfolk kan stusse: – Margrethe Hansen, hvem er ho? Sier du Margrethe Malern, lysner det for de fleste.
…en med sennep og tre med brød. Joar Hansen Hot Dog Bar har solgt spise- og drikkevarer i 23 år i Nygaardsgata. Såvel nobless som Anders Politi hørte til kundekretsen. En dag får Evert Taube lyst på en pølse med lompe.
Les mermed 8 senger på rekke og rad. Rotter i kjelleren, rompesprit på loftet, fingre i fyren og doktor Thorvaldsen som var gærn etter blindtarmer. Byens Sygehus, årgang 1863.
Wilhelm Olsen og Ingrid Mathisen arbeidet der.
Sverre Mathiesen, teglverksveteran og Sorgenfrigutt årgang 1916. På løkka smalt vedtreet mot kokken. Nedmed elva plaska jenter og gutter. Rundt Selbakplassen gikk hurtigløperne på snabelskøyter. Løkka, veier og elva var lekeplassen. – Pass dere for den farlige løven, advarte søndagsskolelæreren på Ebenezer.
På hjørnet ved Skomakergata sto gamlekara. Noen tok seg en dunderdram ved bekken.
1941: Gudmund Ansnes går på lufta med Fredrikstad Kringkaster. Lytterne er lokale nazister og eldre damer med krystallapparat. Under gulvet ligger grammofonplata med kongens tale.
Les mer damer på byen bar hatt med slør.
Da kelneren sa: – Hvabehager?
Da Lalla trengte hele fortauet.
Da onkel slo på glasset på Håndverkeren.
William Andersen, servitør, Håndverkervert og faglærer ser tilbake.
Erik Vogt (86), født og oppvokst i Fredrikstad, overlege ved Sarpsborg Sykehus har opplevd de store fremskritt innen medisinen. Da Vogt begynte sin legegjerning var tuberkulose en folkesykdom og lungebetennelse noe en ofte døde av.
– At vi fikk penicillin og beslektede stoffer, er det lykkeligste og mest dramatiske jeg har opplevd, sier den dyktige og avholdte overlegen.
– Far lærte meg faget, sier Bredo Pettersen (86). Sigurd Smed svang smihammeren på Denofa og i den lille smia på Gangsrød.
– Bedre smeder enn Sigurd og Karl Johnsen finnes ikke, sa skraphandler Nykvist.
Sønnen gikk i farens fotspor, i over 40 år ved ambolten i bedriften ved Øra.
– Det finnes knapt en smed igjen, sier Bredo Pettersen.
Eva Børresen, keramiker med mange prestisjetunge oppdrag bak seg, skapt i spenningsfeltet mellom rustikk dekor og funksjonalisme. Barneårenes Berlin bød på andre spenninger: Musikken spilte skøyteløpervals i parkene, mens SA stemte opp mer krigerske toner.
Som kunststudent opplevde hun mobben gå løs på jødiske forretninger under Krystallnatten.
I dag (1992) leder hun SOS-rasisme i Fredrikstad. På st. Croix møtes indiere, jugoslaver, afrikanere, chilenere i kunst- og keramikergruppa i et fargerikt fellesskap.
I Tyskland marsjerer nazistene igjen. – Det er livsfarlig, sier Eva Børresen.
