– Vi fikk kvinnfolklønn for mannfolkarbeid, sier Lillian Bunes. Først dagen lang ved håndpressa der sneller og rør ble laget med muskelkraft: – Vi kjente det i armene når vi gikk hjemover.
Senere i grammofon, der grader ble slipt vekk, og det ble kontrollert at Book Jensen ikke hadde hakk i plata.
På 30-tallet var 15-20 mann i sving i tremelfabrikken på Nabbetorp. Råvarene kom fra Kiærebruket, produktet gikk til linoleumfabrikasjonen og timebetalinga var 1 krone og 8 øre.
William Pettersen var blant de 20: – Vi snøt ut våt møle. Stenstøvet var verre. Flere av arbeidskameratene strøk med.
Gunnar Pagander har gått gradene i Fredriksstad Blad: fra pakkerihjelp i 30-årene til kontorsjef etter krigen.
Da han startet, var det tre mann i redaksjonen, Andresen fyrte med køl i støperiet og Johan Iversen tok bladpakkene på håndkjerra.
I 1917 gikk Henry Eriksen for første gang inn porten på Kiærs Brug.
Da gikk saga med damp, tømmeret kom ned elva, Blakken dro lasset og gamlekara gikk til dem datt.
– Spell Amorata, Bjørn! ropte gutter og jenter i store salen på Folkets Hus. Bjørn Hellberg spilte: swing og sweet, vals og samba.
– Du må spille av din egen kropp og sjel, du må ikke jukse, slår gitarlegenden fra Greåker fast. Robert Normann har vært vennen og forbildet.
Det startet i skolehaven ved Heibergsgate. Det fortsatte hos Hannestad på Trara.
Isbegonia, hortensia, krysantemum og liljer fikk liv under Søren Kjellbergs hender. Læremester var Gustav Steinhagen. – En gartner av Guds nåde, sier Søren Kjellberg.
Skipper Henry Frantzen, bak roret på Gerda og Asta, med kurs for Oslo, Tønsberg, Arendal eller Flekkefjord. I lasterommet mursten, gatesten, kantsten, koks, kull, sement samt dynamitt.
– Det var mange harde tørninger, men du var din egen herre.
Mannssentralen på Veum ble arbeidsplassen: Stengte isolatdører, pasienter i rem og belte, langbad, sjokk og hjernekirurgi.
På 50-tallet kom de nye medisinene. – Jeg er glad for å ha opplevd forandringen, sier Torkjell Bringa.
sang Harmonika Boys fra scenen i Tivolihaven. – Så fint de spiller, tenkte Arne Guldbrandsen.
Les mer