På Garmannhjørnet sto de arbeidsløse. På Trippebrygga skyllet konene klesvasken. På lekeplassen spilte ungene kokk står.
Mange måtte hente matlappen hos onkel Syver.
En familie skulle settes på gata. Folk samlet seg for å hindre at de ble kastet ut. – Pøbelen var stor på Nabbetorp, skrev Fredriksstad Blad. – Pøbelen, det var halve Nabbetorp, sier Bjarne Baltzersen. Bjarne vokste opp på berget på 30-tallet.
Tre generasjoner Brostrøm har håndtert tre. Det startet med A. J. Brostrøm og fortsatte med sønner og sønnesønner. – Jeg panka lere og laga franske låser, minnes Finn Brostrøm læretiden.
Les merChristian B. Apenes, stenhoggere fra Torsnes, sheriffen samt oberst Salterød, alle har de vært kunder i frisørmester Finn Johansens salong i Raadhusgaten 16 i Gamlebyen. – Du måtte være både sjelesørger og diplomat iblant, sier ukas veteran.
Les merGuttehjemmet: I mors og fars sted. O, Gud som metter liten fugl, sang guttene. På langbordet stod sildefatet, på bestyrerbordet kotelettene. Istedenfor klem fikk du bank. – Jeg hadde blåmerker fra hæla til nakken, forteller John Olsen.
Les merGudrun og Sverre Grundt huset flyktninger under krigen. En dag sto tyskerne i døren. Sverre flyktet til Sverige og gikk i britisk tjeneste. Han ble utvist, men fikk en sjanse til å komme til England med Kvarstadbåtene. Etter katastrofen endte han i tukthus i Sonnenburg.
– Tiden bak murene var et rent helvete, sier Sverre.
Nazistene så på Universitetet som en opposisjonell verkebyll. De slo til: Over halvt hundre studenter ble sendt til Det tredje riket for å omskoleres til nazismen.
– Min germanske kone blir rød, ikke brun i solen, doserte foreleseren. Alf Tveterås var nødt til å følge forelesningene.
Odd Larsen, krigsveteran fra Finnmarksvidda vervet seg sommeren 1945 i det nyopprettede politikompaniet. Senere tjenestegjorde han i utrykningspolitiet. Tiden var turbulent, oppdragene mange: Vakt over tyske krigsforbrytere, ordenstjeneste overfor illsinte hamarjøssinger. Svinesundbrua skulle åpnes. Ryktene gikk om at kong Haakon skulle tas av dage.
Les merKvinnene bar sin del: Lappet bukser, stekte kålrot, passet ungene og engstet seg for mannen. Slik husker Borghild Skauen, Kråkerøy, de fem årene.
Les merDen norske handelsflåte var like mye verdt som en million allierte soldater, skal Churchill ha regnet ut. Tusen norske skip, med ubåter i hælene, i bombe- og kuleregn fra flyene, seilte dag og natt med forsyninger til de allierte.
Mange sjøfolk kom aldri mer i havn. Håkon Kristiansen, Kråkerøy var blant de heldige.
Hans Hermansen, Krosnes, med såvel størje som ammunisjon på kjølen. I sjøbua lå stengunen under garnhaugen. Mai -45 arresterte han quislinger og paraderte i Nygaardsgata.
– Jeg lengta hjem til skøyta og sjøen, sier Hans.
Luene av! lød kommandoen, mens tusener på tusener stilte til appell på den vindblåste sletta nord for Berlin: Polakker, ukrainere, jøder, nordmenn. Blant nordmennene i KZ Sachsenhausen var en del fra Fredrikstad. Tor Synnestvedt var en av dem.
Les mer«På villeste vidda ved Kvænangerfjord,
der finner du leira hvor gutten bor.
De lager barakker med langbord og krakker,
og køyer hvor gutta snorker i kor.»
Dette diktet skrev Asbjørn Grønvold fra Rygge. Frisørmester Kåre Pettersen fra Fredrikstad var en av gutta.