Rett som ørnen stiger på Torp

3. juni 1984 hevet Torp Mannskor røstene for siste gang. Da var det 11 sangere igjen. Koret ble stiftet en mørk krigshøst i 1943 på Torp Avholdslokale. Leif Hendricksen førte taktstokken. 74 mann sang Ja, vi elsker bak blendingsgardinene. – Et godt kor som har gitt oss rike minner, sier annenbass Hans Syversen. Fire av brødrene sang også i koret.

Jeg er født i 1918 i Krokveien på Torpeberget. Far var brenner på Tangen og Gimleverket. Vi ungene pleide å gå med mat til far. Han gjorde alltid sånn at han lot det bli igjen litt i spannet som vi kunne kose oss med på veien hjem.

Vi var syv gutter og to jenter. Mor hadde som ung stått i sangkor ved Solli der hun kom fra. Hun gikk ofte og nynna på sangene hjemme. Bror Halvor klunka på gitar og etter hvert sang fem av oss i koret, men da har jeg hoppa framover i tida.

Jeg var ikke av de verste på Torp skole. En gang sparka jeg en papirball rundt i skolegården og det likte ikke lærer Emmedal og fløy etter meg i alle kroker og hjørner, mens de andre ungene jubla.

Nå triller hjulet

Mens jeg gikk på skolen, var jeg i tre år med i Torp Barnekor. Dirigent var Karl Karlsen. Hele Karlsen-familien var musikalske, og sjøl blåste Karlsen bass i fagforeningsmusikken. Barnekoret øvde en gang i uka i avholdslokalet på Torp. Vi kunne være en 15-20 stykker, halvparten gutter og halvparten jenter. Gerd Brostrøm var en av jentene, Gunvor Olsen en annen.

Vi sang de vanlige barnesangene om Reven som lå under birkerot og Nå triller hjulet over låvebrua, mat og kaffe skal vi ha.

Vi hadde utflukt til Roald Amundsenstøtta og gikk to og to i lang rekke med læreren i spissen.

Far døde tidlig, han hadde såvidt fylt femti. De som satt trangt i det, fikk sende barna sine på sommerferie på Solviken. Lærer Kristiansen fra Selbak rodde eka, og så sang vi Mellom bakkar og berg utover sjøen.

Du skal ha kalosjer

Jeg fikk 30 kroner i presang til konfirmasjon. Jeg gikk til Greåker og bestilte time hos tannlege Dahl. Da jeg fortalte det hjemme sa mor: – Du skal ikke til tannlegen, du skal ha kalosjer til vinteren. Slik ble det.

Dagen etter gikk jeg med ei pakke med klær under hver arm til bonden i Humlekjær i Borge. Jeg var i skogen og hogg ved til langt på kveld for jeg hadde ikke vett på å slutte. En dag hoia bonden på meg: – Hvor har du vært hen? – Jeg var så svett, jeg tok meg en dukkert, sa jeg. Det ble godtatt. Deretter var jeg en tid på Talberg i Skjeberg. Hesten der fant veien hjem av seg sjøl når bonden hadde vært på bytur.

På Talberg traff jeg hun jeg gifta meg med.

I mange år var jeg på treulla i Sarpsborg. Under krigen laga de knott dag og natt. De tok inn guttunger på 15-16 år.

Reidar Storhaug takka for tilliten

Mens jeg var på Treulla, stifta vi Torp Mannskor den 31. oktober 1943. Det var to av oss på fabrikken som sang. Asbjørn Olsen sto i Fagforeningenes Mannskor i Sarpsborg. De hadde prøver på torsdager og vi på mandager, så vi bytta skift så vi begge kom med på øvelsene.

Torp Mannskor ble stifta på avholdslokalet på Torp. Jeg har tatt vare på noen opptegnelser fra den første tida. I det første styret som ble valgt var Reidar Storhaug formann, Rudolf Andersen var viseformann og Johan Omberg kasserer. Thorbjørn Martinsen var sekretær og Hans Øby styremedlem. Det står i referatet at «formannen takket for tilliten».

Det hadde meldt seg 74 stykker til koret. At det kom så mange med, tror jeg har å gjøre med at det var lite å ta seg til under krigen. Som dirigent fikk vi Leif Hendricksen fra Gamlebyen. Han skulle ha 15 kroner pr. prøve og reiseutgifter.

Dirigenten kjørte for hardt

Den 23. januar 1944 ble det holdt den første generalforsamlingen. Da var det holdt ni sangprøver og fire styremøter og kassabeholdningen var på 954 kroner. Den 14. januar 1945 var den andre generalforsamlingen. Da talte koret 76 medlemmer og seks passive. Ny viseformann ble Mentz Mentzen, Einar Thorvaldsen tok over som kasserer og jeg kom med som styremedlem.

Det står i referatet at enkelte syntes at dirigenten kjørte for hardt med mange, nye sanger. Vedtak: Dette skal meddeles dirigenten.

Vi starta gjerne øvelsen klokka syv på mandagene og holdt på et par timer. Først var det opptaksprøve av nye medlemmer: Du måtte synge skalaer til pianoakkompagnement før Hendricksen slapp deg gjennom nåløyet. Leif Hendricksen var en flink musiker som hadde spilt på Amerikabåten. Han var mørk, pen, ikke så høy og litt fyldig. Han stilte strenge krav til oss. Den første sangen vi øvde inn var Rett som ørnen stiger.

Fem brødre i koret

Vi sto rundt pianoet, og så starta han med første tenorene, øvde så annen tenorene, deretter førstebassene og slutta med annen bassene. Vi brødre var blant alle stemmene i koret. Johan og Halvor sang første tenor, Harald annen tenor, Håkon første bass og jeg sjøl annen bass. En annen brødreflokk var Martinsen-guttene med Thorbjørn, Arne, Erling og Gunnar. Likeledes Ole Andersen og sønnene Rudolf og Arne.

Det var streng kustus. Var et medlem borte fra øvelsene mer enn tre ganger, banka et par korbrødre på døra og ville vite om vedkommende skulle fortsette.

Først etter at Hendricksen hadde øvd hver stemme for seg, stilte vi opp på sliskene foran scenen til fellessang. Vi sang Sølvet, Brede seil over Nordsjø går, Gud signe Norges land og Ja, vi elsker. Den siste sang vi nok litt dempet bak blendingsgardinene. Vi sang mest for oss sjøl, for det var forbudt å holde konserter under krigen.

I begynnelsen av 1945 lysna det, for da planla vi å holde påskekonsert på skjærtorsdag og søkte hjelp og støtte hos Erik Madsen eller Olav Eriksen, som det står i referatet. Dessuten «regner en med at den tyske kapitulasjon er nær forestående» slik at Torp Mannskor vurderte å melde seg inn i sangforbundet.

Fra scenen i Torpelunden

Første juli 1945 sto Torp Mannskor på scenen på Folkets Hus i Sarpsborg til Fredskonsert.

På programmet sto Sangermarsj av Rudolf Møller og Maistrofe av Oscar Borg. Alle som var med fikk fredsmedalje. Jeg har min enda.

I de første etterkrigsåra var mannskoret stadig i ilden. På sangens og musikkens dag sang vi på scenen i Torpelunden sammen med Selbak Blanda kor, Torp Blanda kor der kona mi var med, Torp Damekor og Barnekoret.

1. og 17. mai var mannskoret alltid med. 17. mai sang vi først ved minnesmerket over de falne på kirkegården i Borge. Før jul sang vi på gamlehjemmet og holdt julekonsert i Borge kirke. Vi sang i Borge kino og i Aulaen i Biblioteket der Helland hadde ordna med overføring i radioen.

Vi dro på sangerstevne til Halden, Sarpsborg, Moss og Drøbak og fikk gjenbesøk i Fredrikstad.

Fram då, frendar!

Da starta vi gjerne utafor Fagen. Der stilte Fagforeningsmusikken, Det blanda koret og til sist Torp Mannskor i blådress og sangerluer bak fana. Fana var blå, med lyre og stjerne og grønn krans og Torp Mannskor og stiftelsesdatoen i sølvskrift. Vi marsjerte til bussen som kjørte til byen og til jernbanestasjonen der vi tok imot gjestene. Når toget fra nabobyen dampa inn på stasjonen, stemte vi opp velkomstsangen: Hill deg du stolte, eller Fram då, frendar.

Kordirigenter med hvit rosett og korformenn med rød rosett ordna rekka, og kor etter kor vandra på rekke og rad til Biblioteket der åpningsseremonien foregikk.

Programmet kunne veksle fra gang til gang. Et år var det matiné i Biblioteket, neste år holdt utvalgte grupper kirkekonsert i vestsiden kirke eller så var det på kvelden festkonsert i Biblioteket. Som avslutning marsjerte alle korene til fellessang og friluftskonsert i Bratliparken. Der heva Erik Madsen eller Lars Edvardsen dirigentstaven over hundrevis av hvite sangerluer, og Gud signe Noregs land klang ut over trærne.

Trykt i Demokraten 1995