En barndom på Tisler

I dag (1997) utbys barndomshjemmet til salg for fire millioner. På 20- og 30-tallet ga det utkommet for far og mor og syv barn. Åge Jakobsen var et av dem.

I slutten av juni kom sommergjestene. Vi flytta ut i bryggerhuset. Klaus Larsen som hadde jernvareforretning i Halden, kom i alle år. I yngre dager hadde bestefar seilt med ei skute fra Bjørnstads rederi i Kristiania. Seilbåten til skipsrederen ankra opp i kilen og familien leide seg inn på land. Jeg gikk med melk til sommergjestene og fikk et glass saft og vann til takk.

St. Hans pleide noen ungdommer komme over fra Lauer. Håkon Vestberg spilte fele og Anker Vestberg mandolin og onkel Petter trekkspill. Ungdommen dansa på grusbakken i juninatta.

Jeg er født 22. februar 1921. Jordmora som kom ut fra Skjærhalden var heldig for det var fint og stille vær den dagen.

Jeg er eldstemann. Etter meg kom Sverre, Gunnar og John og jentene Bodil, Gunvor og Reidun. Mor, Alfa, var født på Tisler. Far min, Jacob, var fra Herføl. Bestefar Alfred og bestemor Josefine bodde også på øya. Jeg sprang i veien for bestefar hele tida. Han skar båter til meg og fortalte historier. Bestefar hadde en schæfer som het Topsy. Den hunden var jeg veldig glad i.

Bestefar ble alvorlig syk. Han dro til Greåkermannen, men han kunne ikke hjelpe bestefar. Bestefar døde, og han lå på likstrå i stua, og de hadde hengt hvite lakener foran vinduene. Mjølner på 38 fot kom ut fra Skjærhalden med begravelsesfølget. De bar kista om bord og dro tilbake til Skjærhalden og Hvaler kirke.

En stund etter at bestefar var borte, flytta Martha, søster til mor, inn i huset. Hun var gift med onkel Petter som var sarping.

Den tredje familien på Tisler da jeg vokste opp, var Harald Henriksen fra Skjærhalden, gift med Nelly fra Fredrikstad. Flere var vi ikke. De sa at gamle Petter Jansen gikk igjen i et av husa der ute, men jeg har aldri treft’n.

Sammen med bestefar hadde vi 14 mål dyrka mark. Vi hadde tre kuer, gris, sauer, høns og katter. Kaniner behøvde vi ikke holde, for de krydde det av på Tisler. Jeg var gjetergutt og skulle passe på at sauene og kuene ikke gikk i enga.

Hest hadde vi ikke. Far og onkel spadvendte jorda og brukte pigghakka. Ungene satte poteter og hyppa. Mannfolka slo graset med ljåen og mor og Nelly og vi ungene gikk etter med riva, bredte høyet, satte det i såter og bredte det igjen. De vokste bar det tørre høyet inn på laen på bærebåra.

Å luke gulerotsenga var kjedelig. Jordbær trengte vi ikke dyrke, for det vokste villjordbær overalt. Det fantes også et epletre med gode sommerepler og et pæretre med tre, fire pærer hvert år.

Når vi ikke hadde annet å ta oss til, ble vi satt til å gre flyndregarn. Far fiska flyndre som han solgte til hotellet på Skjærhalden. Iblant hadde han også med seg en lammeskrott til søndagsmiddagen på hotellet. Der var det en lang brygge og badehus på begge sider.

De to første åra gikk jeg på skole på Lauer. Først bodde jeg hjemme hos lærerinna og etterpå hos tante Valborg. Vi hadde frøken Wold som ble fru Wold Olsen da hun gifta seg med John Olsen som en tid var ordfører på hvaler.

Etter hvert ble det seks barn i skolepliktig alder på Tisler og da fikk vi egen skole. Klassen var foruten meg, bror Sverre og Gunnar, og Tom og Liv til tante og onkel og Jan, sønn til Henriksen.

Vi fikk utover pulter fra Herføl og satt to og to sammen. Lærerinna plasserte en snill og en slem sammen, og jeg satt ved siden av Liv. Av lærerinner husker jeg Gudrun Mathiesen og fru Johansen fra Vesterøy. Senere holdt lærer Stavrum og lærer Smedrud oss i øra.

Vi hadde husskole, med 14 dager hos hver av de tre familiene. Læreren og lærerinna hadde kost og losji hos de som hadde skolen. Jeg likte best å tegne. Jeg fikk fine karakterer i tegning. Det beste ved skolen var å ha fri for da kunne jeg være med på sjøen.

Nede i kilen lå et par seil og rosjekter, og dekksbåten Jupiter. Jupiter hadde gaffelseil og fokk og en seks hesters Sleipner toppventilmotor. Forut var det ei luke i dekket. Krøp du ned der, var det akkurat køyeplass til to.

Etter at jeg var blitt konfirmert av Hanssen Bauer, ble jeg for alvor med på fisket. 20. mai begynte makrellfisket. Det kom båter fra alle Hvalerøyene. Vi starta ved ettida om natta. Vi begynte langt ute, med djupdørjen. Iblant hadde vi dårlig vær. Jeg var ille plaga av sjøsjuke. Ute ved Grisebåene var det urent farvann. Ikke få svenske hummerfiskere har gått ned der. En eneste gang har jeg trodd at vi ikke skulle komme i land igjen. Det var utforbi Skagen. Seilet lå nede i vannet og maskin stoppa da vannet fossa ned gjennom luka.

Etter hvert flytta makrellen og vi inn til grunndørjen. Redskapene laga vi sjøl. Vi støpte blystener og laga styrepinner av ener og stroppa dem ut. Flat ener var det nok av på Tisler.

Fisken solgte vi i Skjærhalden og i Fredrikstad. Oppkjøperne sto på brygga i Fredrikstad. Far ropte: – Å mye betaler dere? Jeg husker han Rubin Såheim som skriver så mye i bla’. Far og jeg gikk opp på torvet. I basarene solgte de kjøtt fra bordene. Et sted fikk du kjøpt helmelk i glass. Far spurte om jeg ville ha, men jeg hadde ikke lyst på.

Det hendte at vi ikke fikk solgt fisken i Fredrikstad. Vi dro til Karl Andersen i Sponvika. Han betalte syv øre kiloen. Vi behøvde i allfall ikke hive fisken over bord. Vi hadde mat med oss i ei tine. Hjemme var vi først på kvelden. Var det brukbart vær, var det på’n igjen neste morra.

Hummerfisket begynte første oktober. Det gjorde det i alle år. Hummertenene lagde vi sjøl. det var to slags rundtener: sprøttener og vartener. Kassetenene kom først under krigen. Hummerfisket drev vi for det meste rundt Tisler. Far leide ut Jupiter til folk som fiska hummer ute ved Heia.

Vi visste hvor vi skulle legge tenene og hadde ei loddesnor å hjelpe oss med. Den siste tena lå like ved brygga ved kilen. Hummeren hadde vi gående i senkekummer. Oppkjøperne kom fra Rosse på svenskesiden. Jonasson het en, en annen kalte vi aldri annet enn Stubben.

Vi fiska også en del sild med garn. Garna var av bomull, og vi bandt dem sjøl. Vi satt under parafinlampa på kjøkkenet og kappbandt. Sverre vant hver gang.

Vi kunne få andre ting enn sild i garna. Til jeg var seks år, var det ennå brennevinsforbud. Jeg husker godt de firkanta, svarte spritkannene. Utafor tremilsgrensa lå det skøyter og båter med spritlast. Smuglerne hadde kannene under kjølen. Kom tollerne, droppa de lasta. Senere kom de tilbake og dregga etter dråpene. Foruten på Skjærhalden, var det tollere på Herføl, i Bølingshavn og i Gravningssund.

Georg Larsen, bror til mor, hadde tollbåten T1 eller T2 etter seg. Han kjente farvannet, styrte inn på grunna, slo av maskin og gled så vidt over. Så var det full fart igjen. Tollbåten kjørte rett på og ble stående.

Det vi trengte av varer, handla vi hos Camillo Høegh på Skjærhalden. Der henta vi også posten. Blåste det opp, kunne vi lese både tre og fire dager gamle Fredriksstad Blad når var var hjemme igjen. Spesielt vanskelig var det å komme ut og inn av kilen når det hadde blåst opp. Ble noen sjuke, var det å komme seg til Skjærhalden og ringe etter doktor. Lundevall var mye her ute når bestefar var sjuk. Doktoren var en jovial, litt rund, en trivelig kar med bart som kom i egen båt.

På høsten sylta og salta og hermetiserte mor. Hun ville ruste seg for vinteren. Hadde vi ikke ellers noe å gjøre, gikk vi på skøyter på Saueklovdammen. En dag kjøpte far radio. Den hadde akkumulator og hodetelefoner. I øretelefonen kunne vi høre Madsens orkester spille. En kveld sendte Hans Mathiesen på Sleipner hilsen til bestefar gjennom lufta.

Julaften kom. Juletreet fikk vi fra fastlandet. Vi feira jul i stua med røde plysjstoler og kong Haakon og dronning Maud og jubileumsutstillinga på Frogner i glass og ramme på veggen.

Trykt i Fredriksstad Blad 1997
faksimile: Nasjonalbiliotekets avissamling