Liv og leven på vollane

Rolf Hansen, Gamlebygutt av fint, gammelt merke. Sjømann og sirkusarbeider og sagaforteller. – Snart legger de ned polet. Det er siste spikeren i likkista for Gamlebyen, slår sønn av vognmann Hansen fast.

Det har stått hester her i bakgården i Vollgata 9 i minst to generasjoner. Bestefar Fredrik Hansen hadde tre inne i gården her og et par borte ved Betania.

Fredrik ble til Frekken. Han kausjonerte for ei kasse øl og en flaske akevitt. Så kunne de ikke betale, men det kunne Frekken. Onklene mine, Hans og Kristian, holdt også i tømmene. Kristian kjørte likvogna med svarte dusker og speilglassruter fra hjemmene og til kapellet.

Far hadde bare en hest. Han kjørte varer for Nielsen og Bernhard Hansen, tømte doene for folk og kjørte søppel til Øra. – Sleng på litt, Hansen, ropte folk nedover i Heibergsgate. De som hadde dårligst råd, betalte.

Nærmeste konkurrent var Oscar Larsen. Han satte varene utafor butikken. Far bar alltid inn. Han klarte aldri å tjene penger. Han var forsiktig med å ta betalt.

Inne i gården hadde vi trilla. Den var svart med fine stafferinger. På søndager spente far Blakken for trilla, og vi dro ut til Borge kirke der det var ei glenne inn veien til høyre. Mor satte over kaffen. Plassen ble også mye brukt av folk som spedde ut kaffen.

Sjøl ble jeg aldri fortrolig med hest. Det lengste jeg drev det til, var å ri på ryggen av Blakken når de kjørte inn høyet de hadde slått på vollene.

I Vollgata 5 hadde jordmor Borchsenius fødestue. Mor var førstegangsfødende og 41 år, så jeg kom til verden for Saenger på det katolske sykehuset. Jeg har en halvbror. Han bor visst på Færøyene. Foreldra til mor min var svenske. Bestefar var stenknakker. De bodde ute ved Regimentsmyra og hadde ei ku. Bestemor bar to bøtter melk med åk og sto på torget i Gamlebyen.

Jeg var redd for måkene. Jeg trodde det var tyske fly. Når sirena ulte på taket av rådhuset, fløy vi i kjelleren i huset der Majorstuen er nå. Den gang var det papirhyssingfabrikk i gården. Nede i kjelleren satt kjerringer og kæller med tente jødelys i henda og skalv. En gang kom det flyende en splint gjennom vinduet. Etter det satte de tjukke lemmer foran.

Mor mi hadde dårlige nerver. En gang kom hun på Veum. Sjefen var Bretteville Jensen. De låste meg inn gjennom den ene døra etter den andre. Da jeg kom på salen der kvinnfolka var, hylte de opp: – Jesus er kommet! Jeg ble redd og ba om å få gå på do, og så låste de meg ut, og jeg stakk av. De lette etter meg oppe i skauen, men jeg hadde tatt strake veien til byen.

Beste kameratene mine var Bjørn og Gunnar og Fritz. Vi knuste rutene i den store murbygningen borte på Bastion. Vi ble knepi og sa at vi bare hadde hevi på ruter som var knust fra før. Når det var dans på Kongsten, krøp vi innunder dansegulvet og pelte 25- og 50-øringer.

Danilo hadde tivoli med ballkast og skytebane. Vi brøt oss inn og tok geværer og gjemte dem i en kløft bort ved bassenget. Vi fortalte Danilo at vi hadde funni dem og fikk påskjønnelse. Påskjønnelsen ødsla vi på glasursnitter og tyske skiver hos Kjeldsen.

Vi pelte og samla inn ekenøtter fra trea utafor sjukehuset. Ekenøttene gikk til Freia som malte dem opp til kaffeerstatning som sto i papirposer i hyllene hos Nielsen og Wergeland og Dina Jensen og Froberg. Når det var høst og mørkt og det suste i trea, frykta vi Den sorte damen. Det var en lek vi kalte Grønt skjørt som jeg har glemt, men på den tiden Rottenikken herja, lekte vi den fryktede skoggangsmann på vollene.

På skolen dro Almøy meg i øra. Var det helt ille, måtte vi på kontoret til bestyrer Hasselgård. Vi måtte sitte igjen tvers over høvelbenkene i tredje. En dag sa Almøy: – Trekløveret mitt skal sitte igjen. Vi så på hverandre: Hva er det for noe gæli nå? Vi fikk hver vår rødrutete skjorte. De var skjenka av Stabbur-Nilsen til verdige trengende. Etter noen dager stilte vi i like skjorter i skolegården.

Rundt i gatene rusla politi Bjørnstad og Sandersen og Johansen og Heide. De hadde mest med fullikæller å gjøre. Kriminalstatistikken i strøket var lav. Oppe på Nabbetorp hadde noen brøti seg inn. Nabbetorppolisen gikk en tur i nysnøen rundt huset for å sette seg inn i modus operandi. Etter at han hadde tatt runden, stirra han i bakken: – Her har gått en kar med store føtter!

På benkene på vollen forfriska gutta seg med krydra og dobbeltrensa. – Dere kan’ke sitte her og drekke, sa politi Heide. Så fikk han en dram for å la dem i fred på den ene benken, og en til på den andre og nok en på den tredje og slik fortsatte det. Til slutt satte Heide politilua bakfram og tok runden med lange fraspark rundt støtta av Frederik mens han gaula at her kommer Oscar Mathiesen.

På lørdager kom folk med bussen. Den snudde ved vanntroa, rett utafor her. De skulle på polet og ha brunt kjøpebrennevin. Fra Torsnes kom Olæssen, høvding blant Moritz og de andre gårdsguttene fra the wild west.

Borgefolka stilte med Anders Gripen og Wisurguttene som okkuperte en av benkene, mens Gamlebygutta samla seg rundt Kake-Herman og Sørra, og Mikk Makk trippa gatelangs med blåveis på slaget og hvitt sommertrekk på lua.

Sarpingene kom på motorsykkel og ryggsekker og forsvant så fort de hadde utretta ærendet sitt.

Ivar Havana prioriterte kameratskapet på krakken framfor løsarbeidet hos Bartels tivoli. Da arbeidsgiveren bebreida han, la Ivar en hånd på skulderen hans, så han inn i øya og mælte: – Du vet sjøl hvordan det er.

Thams hadde dram på termos og holdt seg for seg sjøl på Apotekervollen. Han kjørte for Evensen og ble en gang stansa etter at han hadde tatt seg en dram ved Haldenskanten. – Politimesteren, Irgens hadde fyndekjeft. Jeg skjønte ikke et ord av hva han sa, rapporterte Thams.

Fiffen holder seg innendørs. På do i gården der Gudesen er nå, satt dyrlege Begby og pølsemaker Gundersen på hvert sitt høl og skålte med ei flaske Brandy Special mellom seg.

På vinteren trakk også gjengen fra vollene innadørs. Stallene hos Wergeland og Nielsen hadde stor søkning. Mange holdt til på loftet over der det er gullsmed nå. Mikkel flikka kjeler og mata hundre katter og drakk ikke sjøl, men var gjestfri vert.

Etter skolen begynte jeg å jobbe. Jeg ble visergutt hos Cewex. Tok jeg en bolle, ble jeg trekt tjue øre i lønna. På sjukehuset gikk det mye brødvarer. Gamle overlege Thorvaldsen opererte for blindtarm enten du hadde hjertefeil eller skrumplever. Er du over 70 og bor på Østsida, har du ikke blindtarm. Ute i cella i gården satt gærningene. Jacob Fiskern ble budsendt for å ta seg av de urolige.

Det verste jeg visste var å gå med regninger. I øverste enden av Heibergsgata var refrenget: – Min mann får gasje til uken. De som hadde dårlig råd, gjorde opp for seg.

Jeg gikk med aviser. I annethvert hus i Gamlebyen holdt de Friheten. Det partiet er det eneste ærlige. Jeg har stemt NKP i mange år.

Da freden kom, kjørte de rundt med Reo og Chevrolet lastebiler og arresterte nazister. Ute i Torsnesveien sto kona med et norsk flagg i hver hånd og sang Ja, vi elsker. Hun trodde vel det skulle dempe dem som kom.

I skjells år og alder troppa jeg opp i kjelleren på Tamburen. På lørdager var det kø utafor i hvit skjorte og slips. Første gang Hjørdis, søstra til Tambur Nilsen, så meg, sa hun: – Jeg vet når du er født. Neste gang sa hun: – Du er så stille og rolig, du skal få en øl. Etter det gikk det greitt både med eksport og pils.

På polet pakka de flaskene inn i gråpapir. Flaska lå på bordet. Hjørdis skulle skifte duk. Hun flytta på flaska: – Det var da merkelig så lett den er blitt. Oppe i annen spilte Madsene til dans. Dit gikk jeg ikke. Jeg dyrka ikke den sporten.

Nede i kjelleren satt dikter Axel Jensen. Jeg har lest noen av bøkene hans. Jeg likte dem ikke noe særlig. Axel Jensen hadde fått stipend og skaffa seg hus i Vaterland. Jeg var der ute en gang. Ikke ei rute var hel og det var dytta glassvatt i høla. På salongbordet sto en haug med tomme rødvinsflasker, og rundt bordet satt en gjeng med alpelue på hue og lot pipa gå rundt. Jeg trur ikke at de ensa at jeg var der.

Andre ganger var det hardere handtering. Kona til Jensen ble innlagt på avdelingen for arm- og benbrudd og han på psykiatrisk.

Axel Jensen hadde overnaturlige evner. En søndag hadde jeg vært ute hos noen som var innlosjert ute i Torsnesveien og handla gauk. Jeg satt med Trygve Eliassen som snusa så fælt at han hadde med seg en plastpose som han spytta i. Vi hadde akkurat strødd i glassa, da banka det på ruta. Utafor sto dikteren Jensen: – Har dere en dram, gutter?

Trykt i Fredriksstad Blad 2001
faksimile: Nasjonalbiliotekets avissamling