Året 1946 tar Georg Apenes for første gang plass på pulten på rom nr. 8, Østsiden skole. Til tider er unge Apenes ingen mønsterelev. En lærer fanger interessen: Skolebestyrer Erling Hasselgård. Han kunne mer enn sitt pensum.
Les merOberst Hagle satt høyt til hest. Rekrutter hadde hyrdestund på vollene. Konstabel Heide sto på post under kastanjetreet: Karsten Jamissens gutteliv i Gamlebyen.
Les merRolf Hansen, Gamlebygutt av fint, gammelt merke. Sjømann og sirkusarbeider og sagaforteller. – Snart legger de ned polet. Det er siste spikeren i likkista for Gamlebyen, slår sønn av vognmann Hansen fast.
Les merKaren Schrøder Monsen: Ett øye på hver finger. Myndig og menneskelig med matsmak. Både formannskapet og Jens Bjørneboe ga mat- og vin- og ølhuset i Gamlebyen sin beste anbefaling.
Les merSlavehandleren var kokken i det militære. Mikk Makk var Houdini, frøken Syversen slo herren til Thorsø på baken, likvogna rullet dagstøtt under spanskesyken. Synnøve Mathiessen (91) husker Gamlebyen da det bare var én verdenskrig.
Les merBrødrene Nielsens Eftf. i Gamlebyen har opphørt. En institusjon er vekk: Nielsen i grå lagerfrakk som syklet varene rundt til kundene. Margaret Holmskog som veide opp rugmel og farin og Elsa Bjerke som fylte glassene fra sirupstønna. Sørra hentet mæskinær, Thams Karva bla’ og ordfører Thøgersen druer til kona. – Butikken ble en del av livet mitt, sier Margaret Holmskog.
Les merEn gutteflokk høyt og lavt i Gamlebyen og Byens marker. Tom Mix red inn i solnedgangen på militærkinoen, Arnardo gikk på hendene på Kongsten. Fra Vaterland kom Karl Havanna for fulle seil. Rektor Ragnar Bjørnstad minnes.
Les merEnnå står det Byens Sygehuus på husveggen i Tøihusgaten. I annen etasje opererte dr. Schie betente bukhinner og blødende mavesår. Operasjonssøster Åse Larsen ga eternarkosen. – Det ble gjort store inngrep under enkle forhold, sier sykehusveteranen.
Les merBrua ble åpnet, Gamlebyen kom i bakevja, folk flyttet ut, Håkon Karlsen og Per Tannum fikk en idé: Brukskunstsenter. Billige lokaler og husvære lokket. 1959 var PLUS en realitet. En voksen dame trengtes. Valget ble Helen Orme. – Fæle til å jobbe, fæle til å feste, sier PLUS-veteranen om PLUS-veteranene.
Les merArvid Bustgaards sportsforretning i Voldportgaten i Gamlebyen – et begrep. Kunder fra Østsiden og Vestsiden. I sortimentet: Sortlakkert damesykkel med skjørtenett, 98 kubikk Zündapp med kardangdrift. Victor Emanuel Pettersen slipte skalpellene for dr. Thorvaldsen. Torbjørn Haugli ladet haglpatronene. Han forteller.
Les merPå gavlen står SYGEHUUS. NRK holder til der nå. På operasjonsstuen på 50-tallet sto søster Joss Engen Bugge. Einar Schie opererte magesår, prostata, blindtarm og brokk. – Vi tok oss alltid tid til å prate med pasienten, sier søster Joss.
Les mer«Vi i kundekretsen setter veldig pris på at alltid du leverer alt presis. Ingen tomgang, intet sommel, intet skal tilfeldig gå – og for dette, kjære venn, vi takker nå!»
skrev en kunde om Roald Hasselgård i Bernhard Hansens jernvare- og bygningsartikkelforretning i Gamlebyen. Roald startet bak disken i -36 og ble medeier og Co etter krigen. Slik minnes han butikken i 30-årene.
Christian B. Apenes, stenhoggere fra Torsnes, sheriffen samt oberst Salterød, alle har de vært kunder i frisørmester Finn Johansens salong i Raadhusgaten 16 i Gamlebyen. – Du måtte være både sjelesørger og diplomat iblant, sier ukas veteran.
Les merErter, kjøtt og flesk på herregården, avkokt spetteflyndre i annen etasje på Tamburen. Tordis Lund-Jensen svingte opp med begge deler.
Håkon Karlsen gikk ofte kjøkkenveien.
Trengte du asters eller gråpærer eller gule Åspoteter og noen å snakke med – Annes blomster-, bær- og fruktbutikk i Gamlebyen var stedet. – Trivelige år og kunder, sier Anne Saltvik.
Les mermed 8 senger på rekke og rad. Rotter i kjelleren, rompesprit på loftet, fingre i fyren og doktor Thorvaldsen som var gærn etter blindtarmer. Byens Sygehus, årgang 1863.
Wilhelm Olsen og Ingrid Mathisen arbeidet der.
Blåmanns altmuligbutikk, Andersen som førte knekk og likkister, kafé Helga, Dina Jensens Kolonial med bjelle over døra – det er borte alt sammen. Oberst Meinich med linjal i ryggen og gull på kragen skrider ikke i Kasernegata. Carsten Thiis med hustru spaserer ikke ut Torsnesveien. Havana tar ikke hånden til skjermlua, og du hører ikke lenger skranglinga av kjerra til vognmann Hans.
Ellen Thorsen, Gamlebyjente fra Oldenborg, husker det, alt
sammen.
– Hvordan vil De ha håret? – Som min bror. – Og hvordan har Deres bror det? – Takk, bra!
Ulf Borge har hørt vitsen hundrevis av ganger i løpet av de femti årene han svingte kniv og saks. Fra dengang barbering hørte til frisørens gjøremål over Snill hest- og Beatles-perioden frem til dagens motefrisyrer. Salongen i Voldportgaten var såvel et sosialt senter som et sted du klippet håret.
– Jeg har knapt opplevd en utrivelig kunde, slår Ulf Borge fast.
Sykkel skaper kontakt. Den har brakt generasjoner av arbeidsfolk til og fra arbeidet, transportert fulle ryggsekker med hamstringsmat fra Indre Østfold, fraktet far og mor og ungene på blåveistur til Gansrødbukta.
Tore Thoresen startet i bransjen rett før krigen. Først hos Raleigh, deretter hos Busgaard, inntil han startet egen forretning i Gamlebyen i begynnelsen av 60-tallet.
Les mer