William Mikalsen forteller her hvordan det var å utgi en kommunistisk lokalavis i et Norge herjet av krise og arbeidsløshet. Østfold Arbeiderblad ble utgitt i Sarpsborg fra 4. mars 1933 til 18. desember 1937. Den var organ for NKP. Avisen kom ut ukentlig og ble lansert med undertittelen «Hvori opptatt Arbeidets Rett, Fredrikstad» og «Proletar-Røsten, Sarpsborg».
Les merHalvard Sæther. Kampflyver in spe. Fredrikstadsarping. Sykehusdirektør. Kunstmaler. Første gang bak stikka i Little Norway. – I bunn og grunn er jeg sivilist, sier Sæther.
Les merI 1929 går førstereisgutt Johan Sture om bord i S/S Bessa med kurs for Cape Town. 40 år senere er jobben gjort. Kaptein Sture går fra borde fra M/S Lysefjell, bygd på FMV. I dag ser den 87 år gamle sjømannen tilbake.
Les merFor nøyaktig 60 år siden skulle startskuddet smelle: Arbeiderolympiaden i Barcelona var i gang. Andre skudd smalt: Francofascistenes statskuppforsøk mot Spanias lovlig valgte regjering. Arbeideridrettsfolk fra Østfold var i byen.
Les merEldbjørg Grotterød, 45 år i skolen. Populær rektor og bestemt frøken med flette, på Borge ungdomsskole. – Gleden over å formidle kunnskap og respekt for eleven er viktigst, sier skoleveteranen.
Les mer30-tallet: Ungene svømte over elva, to mann delte en sigarett, Fremad ble stifta hos Marius, Juul Pettersen meldte seg til Spania.
John L. Johansen har ordet:
– Det var bare å komme i klærne og få jobben gjort, sier Martin Kolberg (85). Fra 1937 har han kurert hest og ku og gris og sau fra Varteig i nord til Hvaler i sør.
– Respekt for dyrene er første bud, sier veterinærveteranen.
«På villeste vidda ved Kvænangerfjord,
der finner du leira hvor gutten bor.
De lager barakker med langbord og krakker,
og køyer hvor gutta snorker i kor.»
Dette diktet skrev Asbjørn Grønvold fra Rygge. Frisørmester Kåre Pettersen fra Fredrikstad var en av gutta.
Mandag (6. 3. 95) fyller Aksel Fronth 70. Sarpegutten ble Fredrikstadarkitekt, gallerist og bildende kunstner.
Frydefull fantasi og gleden ved å få ting til å gå opp og stemme har preget verket. Tegnelæreren i Sarpsborg i fjerne år ba elevene våge å våge. Aksel Fronth har gjort det.
Angel Hartmann Olsen, Sundløkkagutt. Bestemoren hadde igler på syltetøyglass. Nøytralitetsvakta nappa neper i åkeren. Wennersten, Klinken og Kløppern roa seg i møla på Biletverket. Stenhoggerne tukta Rasmus Finne på Torsøkilen bad.
Les merDet er i år (1982) 42 år siden Ulf Helliksen døde. Han spilte en aktiv rolle i et bestemt ungdomsmiljø i Sarpsborg i 30-årene. En del av hans kunst ble også brukt i arbeiderbevegelsens tjeneste. Når skal det arrangeres en minneutstilling av Ulf Helliksens bilder i Sarpsborg? Denne artikkelen tar for seg viktige sider av hans liv og hans kunst.
Les merDa bonden kikket tjenestefolkene i kjeften.
Da arbeidsledige sonte vann og brød på ubestemt tid. Da Tramgjengen fra Torp tente håpet om en bedre framtid. Karl Øistad var med.
…lød refrenget i en vise på Chat Noir for en del år siden. Sarpsborg hadde sin egen ballett, seks sveisne backfischer som satte prikken over i’ en i Ola W. Eliassens sagnomsuste revyer på tredvetallet.
To gamle og evigunge ballettpiker, Henny Hansen og Ellen Sonerud, minnes tiden med glede.
Gatene, løkkene og bakkene var lekeplassen. Lofferne bar bud fra verden utafor. En Fredrikstad-tur var en opplevelse. Fattigdommen var en del av livet for mange. Ingrid Normann minnes.
Les mer27. juli fyller stringswingmesteren fra Sundløkka, Robert Normann, 72 år. På sensommeren kan jazzfrelste feire enda en celeber begivenhet. Roberts samlede verker, fra 78-stenkaker og fra bånd i NRKs arkiv blir utgitt av unge strengejazzentusiaster.
Vi markerer begivenhetene med noen Normann-improvisasjoner.
I dag er det stille i Sannesund. Snille Karl og Hans Hakk er borte, kubbekrokene og trillebukkene er vekk. Slitet er slutt. Maskinene har overtatt. Da Gunnar Johansen begynte i løsen i 1937, arbeidet over 80 mann i havna. Losset kli og svovel, kalksten og kubb. Gunnar Johansen minnes:
Les mer…lød det i mange bedremannshjem i Sarpsborg i slutten av 30-tallet. Lange dager, tungt arbeid og liten lønn var hushjelpenes hverdag. Men i 1936 dannet jentene hushjelpforening. Da ble det trøbbel. Aurelie Jacobsen var foreningens første leder:
Les mer– Første gang jeg holdt i et ratt? Ferdig med Bilet skole, fikk jeg som så mange andre arbeidergutter i strøket jobb nede på Aarum teglverk. Jeg sto dagen lang og sorterte og leverte rør.
Lastebilene, noen store, tunge best var det, dura inn, og så lesste vi opp den ene sida på planet. Sjåføren stakk inn på kontoret i ett eller annet ærend, og ett, to, tre så satt jeg bak rattet, tråkka inn kløtsjen og satte vogna i revers, og når gubben kom tilbake, var bilen snudd og vi kunne lesse opp den andre sida.
Studiescenen er noe for seg sjøl! – heter det i husdikter Elquists sang. Og det kan også Martha Nærby Swanson, amatørteaterentusiast fra 30- og 40-årene, stå inne for.
Her gir hun noen glimt fra tiden da Trummler instruerte, Ola Ve organiserte og Gunhild Navestad og Trygve Hartmann la hele byen for sine føtter.
«Den ble en sang om bøyde nakkers slit ved sag og kjerrat – om krøkte skuldre under stokkers tunge bør…»
skrev John Valestrand ved Tømmerarbeidernes Forenings 50-årsjubileum i 1953.
Her forteller to tømmerarbeidere: Hjalmar Andersen «Bytangen» og Erling Walther fra sin arbeidsplass.
