William Mikalsen forteller her hvordan det var å utgi en kommunistisk lokalavis i et Norge herjet av krise og arbeidsløshet. Østfold Arbeiderblad ble utgitt i Sarpsborg fra 4. mars 1933 til 18. desember 1937. Den var organ for NKP. Avisen kom ut ukentlig og ble lansert med undertittelen «Hvori opptatt Arbeidets Rett, Fredrikstad» og «Proletar-Røsten, Sarpsborg».
Les merHalvard Sæther. Kampflyver in spe. Fredrikstadsarping. Sykehusdirektør. Kunstmaler. Første gang bak stikka i Little Norway. – I bunn og grunn er jeg sivilist, sier Sæther.
Les merI 1929 går førstereisgutt Johan Sture om bord i S/S Bessa med kurs for Cape Town. 40 år senere er jobben gjort. Kaptein Sture går fra borde fra M/S Lysefjell, bygd på FMV. I dag ser den 87 år gamle sjømannen tilbake.
Les merFor nøyaktig 60 år siden skulle startskuddet smelle: Arbeiderolympiaden i Barcelona var i gang. Andre skudd smalt: Francofascistenes statskuppforsøk mot Spanias lovlig valgte regjering. Arbeideridrettsfolk fra Østfold var i byen.
Les merEldbjørg Grotterød, 45 år i skolen. Populær rektor og bestemt frøken med flette, på Borge ungdomsskole. – Gleden over å formidle kunnskap og respekt for eleven er viktigst, sier skoleveteranen.
Les mer30-tallet: Ungene svømte over elva, to mann delte en sigarett, Fremad ble stifta hos Marius, Juul Pettersen meldte seg til Spania.
John L. Johansen har ordet:
– Det var bare å komme i klærne og få jobben gjort, sier Martin Kolberg (85). Fra 1937 har han kurert hest og ku og gris og sau fra Varteig i nord til Hvaler i sør.
– Respekt for dyrene er første bud, sier veterinærveteranen.
«På villeste vidda ved Kvænangerfjord,
der finner du leira hvor gutten bor.
De lager barakker med langbord og krakker,
og køyer hvor gutta snorker i kor.»
Dette diktet skrev Asbjørn Grønvold fra Rygge. Frisørmester Kåre Pettersen fra Fredrikstad var en av gutta.
Mandag (6. 3. 95) fyller Aksel Fronth 70. Sarpegutten ble Fredrikstadarkitekt, gallerist og bildende kunstner.
Frydefull fantasi og gleden ved å få ting til å gå opp og stemme har preget verket. Tegnelæreren i Sarpsborg i fjerne år ba elevene våge å våge. Aksel Fronth har gjort det.
Angel Hartmann Olsen, Sundløkkagutt. Bestemoren hadde igler på syltetøyglass. Nøytralitetsvakta nappa neper i åkeren. Wennersten, Klinken og Kløppern roa seg i møla på Biletverket. Stenhoggerne tukta Rasmus Finne på Torsøkilen bad.
Les merDet er i år (1982) 42 år siden Ulf Helliksen døde. Han spilte en aktiv rolle i et bestemt ungdomsmiljø i Sarpsborg i 30-årene. En del av hans kunst ble også brukt i arbeiderbevegelsens tjeneste. Når skal det arrangeres en minneutstilling av Ulf Helliksens bilder i Sarpsborg? Denne artikkelen tar for seg viktige sider av hans liv og hans kunst.
Les merDa bonden kikket tjenestefolkene i kjeften.
Da arbeidsledige sonte vann og brød på ubestemt tid. Da Tramgjengen fra Torp tente håpet om en bedre framtid. Karl Øistad var med.
…lød refrenget i en vise på Chat Noir for en del år siden. Sarpsborg hadde sin egen ballett, seks sveisne backfischer som satte prikken over i’ en i Ola W. Eliassens sagnomsuste revyer på tredvetallet.
To gamle og evigunge ballettpiker, Henny Hansen og Ellen Sonerud, minnes tiden med glede.
Gatene, løkkene og bakkene var lekeplassen. Lofferne bar bud fra verden utafor. En Fredrikstad-tur var en opplevelse. Fattigdommen var en del av livet for mange. Ingrid Normann minnes.
Les mer27. juli fyller stringswingmesteren fra Sundløkka, Robert Normann, 72 år. På sensommeren kan jazzfrelste feire enda en celeber begivenhet. Roberts samlede verker, fra 78-stenkaker og fra bånd i NRKs arkiv blir utgitt av unge strengejazzentusiaster.
Vi markerer begivenhetene med noen Normann-improvisasjoner.
I dag er det stille i Sannesund. Snille Karl og Hans Hakk er borte, kubbekrokene og trillebukkene er vekk. Slitet er slutt. Maskinene har overtatt. Da Gunnar Johansen begynte i løsen i 1937, arbeidet over 80 mann i havna. Losset kli og svovel, kalksten og kubb. Gunnar Johansen minnes:
Les mer…lød det i mange bedremannshjem i Sarpsborg i slutten av 30-tallet. Lange dager, tungt arbeid og liten lønn var hushjelpenes hverdag. Men i 1936 dannet jentene hushjelpforening. Da ble det trøbbel. Aurelie Jacobsen var foreningens første leder:
Les mer– Første gang jeg holdt i et ratt? Ferdig med Bilet skole, fikk jeg som så mange andre arbeidergutter i strøket jobb nede på Aarum teglverk. Jeg sto dagen lang og sorterte og leverte rør.
Lastebilene, noen store, tunge best var det, dura inn, og så lesste vi opp den ene sida på planet. Sjåføren stakk inn på kontoret i ett eller annet ærend, og ett, to, tre så satt jeg bak rattet, tråkka inn kløtsjen og satte vogna i revers, og når gubben kom tilbake, var bilen snudd og vi kunne lesse opp den andre sida.
Studiescenen er noe for seg sjøl! – heter det i husdikter Elquists sang. Og det kan også Martha Nærby Swanson, amatørteaterentusiast fra 30- og 40-årene, stå inne for.
Her gir hun noen glimt fra tiden da Trummler instruerte, Ola Ve organiserte og Gunhild Navestad og Trygve Hartmann la hele byen for sine føtter.
«Den ble en sang om bøyde nakkers slit ved sag og kjerrat – om krøkte skuldre under stokkers tunge bør…»
skrev John Valestrand ved Tømmerarbeidernes Forenings 50-årsjubileum i 1953.
Her forteller to tømmerarbeidere: Hjalmar Andersen «Bytangen» og Erling Walther fra sin arbeidsplass.
Formann i Teglverksarbeidernes forening, medstifter av arbeiderungdomslaget på Greåker og Nordre Borge Arbeiderlag. Med i landsstyret i Bygning og i kommunestyret i Borge. Han kommer fra gølvet. Fra lergølvet på Gretnes Teglverk.
Les mer– Da jeg var knappe året, var jeg døden nær – det var engelsk syke eller svekk dem kalte det. Mor trodde det var slutt, og jeg var hvit og kald og stiv. Så kommer ei sigøynerkjerring inn, ei slik ei som gikk og tigde på gårdene. – Hva gråter du for, sier hun til mor. – Jeg gråter for gutten min er død. Så tok kjerringa og holdt meg over varmen, og kanskje sa hun noen trolldomsord og. – Han kan ikke være død, sa kjerringa, han puster og slår opp øynene. Men hun la til at jeg ville få mén av det, – men hva det vil bli, kan jeg ikke si nå.
Les mer– Fra vinduet der jeg hadde huspost, kunne jeg se over til Middelskolen. Jeg misunte ungene som kunne sitte hele formiddagen over boka.
Inger Marie Andersen har gått gradene, som det heter. Fra hun som 8-åring begynte i Framfylkingen til hun i dag sitter som representant for Arbeiderpartiet i Fylkesutvalget i Østfold.
Les merSeptember formiddag i Pellygata 1937. Noen mennesker utenfor et butikkVindu i nr. 41. Døra går opp – for første gang – Arbeiderradio i Sarpsborg har trådt i virksomhet.
Bak disken Paul Wallin og Gerd Arnesen. I siderommet Kåre Evensen med loddebolt og måleinstrumenter. De første kundene: «Jeg har hørt så mye om den Folkemottageren!» Wallin forklarer og demonstrerer.
Snart går Andersen fra Lande eller Langsholdt fra Opsund hjemover med apparatet under armen og avbetalingskontrakten i lomma. Snart kan de skru på og nyte middagskonserten fra Wiwel i København. Verden var blitt mindre…
Les merSlik husker Sverre Andersen det:
– du fikk 45 øre i timen
– du vaska deg i tønna utafor smieveggen
– du kunne få sparken for å ta deg en blås
– du måtte stå, seiv om det sinka deg i arbeidet
Ildsjelene i smalfilmklubben skapte «Four in Norway» og «Juni» med pionerene Johs. Klemsdal og Einar Evensen bak kameraet. Og foran kameraet finner vi Eva Sveen, Ingvar Brusevold, Hartmann og Jansen, Reidun Jelsnes og flere til.
Nå setter Sarpsborg Kinematograf filmen opp på ny. Og her forteller veteranene om filmmiljøet.
– Fotballkarrieren startet som guttunge da vi sparket fillebule på idrettsplassen på Alvim. Og etter hvert ble det medlemskap i Alvim Idrettsforening.
I 1928 kom forslaget om at foreningen skulle bli arbeideridrettslag. Stuvende fullt på møtet i Villadslokalet i Tunebakken. Forslaget falt, men mindretallet marsjerte ut og stiftet AIL Sparta 23. november 1928 i Fremgangs lokale på Brevik. Jeg husker godt den entusiastiske stemningen på møtet etter Ola Brandstorps tale.
Og ett års tid etter så var Alvim Idrettsforening forsvunnet – Sparta var magneten som trakk til seg alt som fantes av idrettsinteresse i strøket. Men for enkelte av de gamle traverne var det nok et tungt skritt å ta.
Les merRevyselskapet, Studiescenen, Studioteatret – stikkord i Trygve Hartmanns teaterkarriere. Ennå lever Hartmann/Jansen-viser i festlig lag her i byen. Ennå husker Sarpsborg-folk Hartmanns uforliknelige Mr. Doolittle. Her gir han oss noen glimt fra glitrende år i byen og hovedstadens teaterliv.
Les merDen 21. mars 1938 går en 35 år gammel mann nedover Fergestedveien på Sundløkka i Borge. Han tar ferjen over Spikerbukta, for å fortsette reisen mot det fjerne Spania.
Den 19. juli 1936 hadde den spanske borgerkrig brutt ut. Tusener av frivillige dro til Spania for å kjempe mot fascismen, for å forsvare det spanske demokrati. Mange av dem kom aldri tilbake. Einar Juul Pettersen var en av dem.
«24. 7. Om natten. Stiger over floden kl. 1/2 5 om morgenen i et forferdelig kuleregn fra maskingevær». (Fra Juul Pettersens frontdagbok).
Les mer«Torco» – Fakkelen – og «Al Venko» – Mot seieren – var navnet på to av arbeideresperantoklubbene i distriktet. Andre kunne hete «Ponto», «Martelo», «Ascendo», «Konkordo»…
Startet av A. Ajo, flyktning, sosialist, idealist. Drevet fram av folk som Torstein Andersen, Karsten Langsholdt, Gustav Ringstad.