Lady Doolittle fra 1943 har vært på fransk visitt hjembyen. Bosatt i Stockholm i 23 år – men med ubrutte teaterrøtter til Sarpsborg.
Fra revy til Olsokspill – fra Pygmalion til Peik og barneteater – hun har vært med på det alt sammen. Studiescenens Grand-Old Lady: Gunhild Navestad!
Les merVi har tidligere vært innom flere arbeidsplasser på Borregaard. I dag går turen til Cellulose III med Mary Martinsen og Marie Olsen som lokalkjente ciceroner.
I flere år på 30-tallet var de arbeidskamerater. De kan fortelle om syrelukt, støy og støv, om skøy og spillopper, om saksegubber og venezianske broderier…
Apachedans i Skjeberg og wienervals på Folkets Hus!
Barnestjerner har vi hatt flere av her i byen. I tredveårene steppet lille Marit seg inn i publikums hjerter.
Og på samme tid trådde Egil og Mary Grandahl fram i rampelyset, hun 9, han 11 år.
Med sine danseoppvisninger og sin visesang ble de et nytt stjerneskudd på Sarpsborgs amatørhimmel.
Og når de kastet seg ut i apachedansen, gikk det like brutalt for seg som i den skumleste pariserkneipe…
Det er årtier siden jernhesten i røk og damp gled inn på Sarpsborg Jernbanestasjon.
Med Arthur Andresen i førerhytta – fyrbøter og senere lokfører fra 1918 til årene etter krigen.
Nå tar Arthur oss atter en tur med tøff-tøff-toget til Oslo og tilbake til Sarpsborg.
Med en lokfører som vinterstid gikk i ankelsid saueskinnspels og en fyrbøter som slet så svetten haglet for å få toget opp de bratte Isebakkene.
Les mer– Far satt i byggekomiteen da de skulle reise losje Åsgårdsrei på Greåker. Senere kjøpte partiet huset og der var jeg økonom i 22 år. Det ble fortalt at Greåker Arbeiderforening ble stiftet under det store kastanjetreet på bakken hjemme der vi unger hadde lekeplassen vår om sommeren.
Ingeborg Sørensens røtter til både arbeider- og avholdsbevegelsen er grofaste. Og da Ingeborg feiret 85 år her forleden, møtte selvsagt en delegasjon fra arbeiderungdomslaget opp for å hylle veteranen – medlem fra året 1921.
Ennå gjør mang en svart eller hvit Sarpsborgkomfyr tjeneste, trass i industridesignernes bud om at i år skal kjøkkenet være avocadogrønt.
Solide håndverksprodukter som helt fra 1916 ble laget i det gamle Folkets Hus ved jernbanen – senere i bygget som i dag huser et varemagasin.
Men Sarpsborgkomfyren var ikke den eneste komfyrfabrikken i distriktet – det fantes Lyn, Märtha, Triumf, Granat. Nå er de borte – alle sammen. Men Sarpsborgkomfyren var altså kremen, slår Odd Antonsen, Johannes Johansen og Johannes Tveter fast. Alle arbeidet de en årrekke ved fabrikken og var i tur og orden formenn i bedriftsklubben. Vi sitter en vinterkveld i stua hos Odd, og praten går om 20- og 30-årene i huset i Varteiggata.
Les mer– slår Robert Normann fast. Og Sverre Samuelsens trofaste venn og medspellekant fra 30-årene burde vite beskjed. Sammen startet Robert og Sverre en swinggjeng som kan hende var den første som spilte jazz her i distriktet.
Sverre Samuelsen tar oss med på en musikalsk rundreise, med Rakkestad og Harlem som ytterpunkter!
1904: Levende bilder for første gang i Sarpsborg: «Den store Elektrobiograph» viser «Den bestøvlede kat» og «Den fortryllede sparkonge».
1916: Kommunen overtar kinodriften – såvel av Central som Verdensteatret. Det hele får et mer profesjonelt preg: med yrkesfolk i både orkestergraven som bak fremvisningsapparatet. Men filmen er ennå stum. Fra stumfilmepoken i Sarpsborg forteller våre to veteraner: fiolinist Håkon Viller og maskingutt Thorvald Kristiansen.
Les merKan hende disse ordene fra Bjørne Eliassen ga støtet til den superkolofenomenale BELO-truppen. Til å begynne med stilte Bjørne og kameraten Lauritz Olsen, senere kom Alf Bjerke og Odd Vatvedt med.
De spreke amatørturnerne fikk jenteøynene til å glitre og kavalerne til å svette i hendene av misunnelse!
Vi har samlet de fire atter en gang etter nærmere femti år og har altså den ære å presentere på nytt: BELO-TRUPPEN!
Gutter i blådress, med vannsleik – jenter i penkjole, med permanentkrøll.
På podiet svinger Arne Wallstrøm trekkspillet og Tiger Rag får lysekronene til å riste.
Her forteller trekkspillvirtuosen fra musikklivet i Sarpsborg i 1930- og 40-årene – fra barne- og ungdomsår i stenhoggermiljøet på Hvaler, og fra turneene blant de norske politisoldatene i Sverige under siste krig.
Når du passerer Årum på veien til Sundløkka, ser du på venstre hånd en gammel bondegård. Jordvegen er forlengst solgt unna, våningshus og lagård står, stort sett som da Signe og Marius Andresen overtok Sundstad for nærmere 50 år siden. Signe, 86 år, bor ennå på gården. Liten og lett og vever tar hun imot og viser den store blåmalte salen i våningshuset, Piplionstua, som ble et samlingssted for både kristenfolk, avholdsfolk og idrettsfolk på Årum og Sundløkka i mellomkrigstiden.
Les merNår veteranene forteller er det ofte mannfolkene som tar ordet.
Men for eksempel Borregaard var en viktig arbeidsplass for svært mange kvinner også. Denne gang tar vi en tur til jentesalen på Papir 3, med Henny Hansen som vegviser. En typisk kvinnearbeidsplass – preget av hardt slit, høyt tempo, beskjeden betaling.
Men samholdet var enestående og romantikken blomstret blant papirrankene til maskinene overtok og jobbene ble rasjonalisert bort.
I boken «Jazz i Norge» leser vi: «Robert Normann f. i Sarpsborg 27.6.16. En av de fineste solister i norsk jazz, hans grammofoninnspillinger fra omkring 40 viser en personlig gitarstil som kunne måle seg med de fleste gitarister i verden på den tid…»
Barndomshjemmet var Brakka på Sundløkka i Borge. Mange ungdomsår ble tilbrakt land og strand rundt som omvandrende gård- og gatemusikant. Robert Normann forteller fra disse årene.
«Vi kapper tømmer og barker kubb
det er vårt daglige virke.
Å kjøre leder’n og flikke kubb
det går foruten å blunke»
…heter det i en sang som ble skrevet da Trerenseriarbeiderforeningen ved Borregaard feiret sin 30-årsfest i 1932.
Tidligere formann i foreningen og mangeårig medlem av tillitsmannsutvalget på Borregaard, Johannes Johannesen husker godt de harde kampårene og mer til.
Mellomkrigsårene var barnestjernenes gyldne tid: Mary Pickford, Shirley Temple, Mickey Rooney. Mange av våre eldre lesere husker Sarpsborgs svar på Hollywood-stjernene: Lille Marit fra Kirkegaten som sang og steppet seg inn i hjertene på et entusiastisk publikum i Folkets Hus, Festiviteten eller Kilevold.
Her er hennes fortelling om scenekarrieren.
I dag er det få igjen av de gamle beboerne på Alvimhaugen. Stedet hvor alle kjente alle – iallfall hvis du brukte tilnavnene.
Hvor folk fant sitt utkomme på Melkefabrikken eller i sjauen i Sannesund.
Hvor ungene «jappet» på trappa til kjøpmann Høkebøl eller akte med fiskekasser i Tunebakken.
Hvor musikkorpset blåste påsken inn fra Buvikodden.
Hjørdis Nilsen og Gudrun Jansen, døtre til fagforenings- og partiveteranen Hans Andersen, tar oss med til Haugen slik den engang var.
I 1928 slo Zinken på Sundløkka igjen portene etter 26 års drift. Ennå står driftsbygningene igjen og vitner om et avsJuttet kapittel i distrikitets industrihistorie.
Noen ganske få lever ennå som kan fortelle om det egenartede miljøet på Zinken. Bjarne Krogfoss (87), er en av dem.
– Da tyske bombefly kretset rundt Borregaardspipa
– Da Sverre Andersen kløv over Borregaard-gjerdet med tyskerne i hælene
– Da nazisympatisøren holdt på å ende sine dager i elva
– Da pipa på cellulla deisa over ende og tyskerne skrek: «Sabotasje, sabotasje!»
– Da villagrisene mesket seg på oppsop fra Hafslundsmølla, og Borregaardsarbeiderne gikk i jakker av virefilt
Asbjørnsensaga, Martinsaga, Erikssaga…en gang var de arbeidsplassene til hundervis fra distriktet. Nå er de forlengst borte, herjet av brann eller lavkonjunktur. Men minnene lever.
Vi har snakket med to som har hatt en lang arbeidsdag på Erikssaga, Einar Johnsen og Kristian Hansen. Einar Johnsen (85), Greåker, er eldstemann og får først ordet.
I kveld (1985) holder Supralarbeidernes Forening sin avslutningsfest. Formannen, Oddvar Amundsen svinger klubba for siste gang.
Rayonullfabrikken på Borregaard er vekk, avdeling 13 går inn i Cellulosearbeidernes Forening.
Oddvar Amundsen har stått sentralt i fagforeningsarbeidet fra 60-åra av.
Ved siden av å være faglig tillitsmann har Oddvar Amundsen også vært medlem av Norges Kommunistiske Parti fra slutten av 40-åra. Vi har hatt en samtale med Oddvar Amundsen – om den nære og den noe fjernere fortid.
Den første i denne måneden (1.2.1985) har Alf Fredriksen nådd å fylle hele 82 år. For noen tid siden intervjuet vi Edvard Bull på hans 75-års dag. I samtalens løp kom Bull flere ganger inn på samarbeidet med Alf Fredriksen.
Denne gangen forteller Alf Fredriksen om hvordan han opplevde dette.
– men luten rev i nesa, og på flyskiftet fikk du så vidt tid til å spise og sove. Harald Ingebretsen har i en menneskealder stått sentralt i det faglige og politiske liv i byen. Han har vært formann i Sarpsborg Arbeiderparti, formann i Folkets Hus’ styre, formann i Transportarbeiderforeningen, nestformann i Cellulosearbeidernes forening – for bare å nevne noen få av tillitsvervene. l denne artikkelen ser han tilbake på tiden da han var med å organisere Framfylkingen i 30-årene, og på miljøet ved Cellulla på Borregaard i 40-årene.
Les merI 1927 står 16-åringen Olav Bratlie på brygga på Melløs for å dra til sjøs med Borregaardsbåten «Sarpen». Det ble mange år i Borregaards tjeneste, både på sjø og land. Tillitsverv fulgte – først i cellulosearbeiderforeningen, senere i papirindustriarbeiderforbundet der Olav Bratlie i 1951 tok over som formann.
I dag er Olav Bratlie fremdeles leder for et stort forbund, Norsk Pensjonistforbund med over 100 000 medlemmer.
I denne artikkelen forteller organisasjonsveteranen om begivenheter i storm og i stille, fra miljøet rundt Sarpsborgs største industriarbeidsplass.
En av arbeiderbevegelsens veteraner her i distriktet, Ragna Forsberg, gikk bort tirsdag 4. september (1984).
Allerede som ung jente kom Ragna med i partiarbeidet og i arbeiderkvinnebevegelsen. Hun var med å starte Borgen Arbeiderkvinnelag hvor hun var formann i flere år. En periode satt hun som Arbeiderpartiets representant i Skjeberg herredsstyre.
Etter krigen finner vi Ragna Forsberg som varamann på Stortinget. Hun var en av initiativtakerne til opprettelsen av Oscar Torp-heimen, og mange som har besøkt stedet husker henne som en oppofrende og omsorgsfull husmor. I 1980 ble Ragna Forsberg hedret med Einar Gerhardsens stipend, en erkjentlighetsgave for hennes innsats i arbeiderbevegelsen. Hun ble også hedret med DNAs gullnål for 50 års medlemskap i Skjeberg Arbeiderparti. I den senere tid hadde vi flere samtaler med Ragna Forsberg. Med glød og intensitet gjenopplevde hun barndomstid og ungdomsår.
Onsdag (1984) fylte William Mikalsen 85 år. For 44 år siden fant han sin plass i motstandsarbeidet organisert av Norges Kommunistiske Parti. Med kone og en stor ungeflokk hjemme, med den ene sønnen i Sachsenhausen, drar han rundt – i Mosjøen, i Sverige, i Østfold. Som kurér, organisator og produsent av illegale aviser.
Selv sier han det ikke er stort å skrive om – det var så mange andre partikamerater som gjorde så mye mer…
Les merJens Olaf Hansen, Sandesund, er født 1905. Faren drev småbruk i Skjeberg og på Tofteby, spedde på med å jobbe på Bilet teglverk, Zinken Og Hafslund Karbid.
Der fant Jens Olaf også en arbeidsplass etter at han var ferdig med skolen. I slutten av 20-tallet ble verket kjørt ned. Jens Olav ble – som så mange andre – gående arbeidsløs utover i 30-åra.
I 1938 fikk Jens Olaf Hansen arbeid på Østlandske Kraftfor. Han var med fra starten til fabrikken flyttet til Moss i 1968 – 30 år i alt som altmuligmann for formann.
Jens Olaf Hansen husker godt tiden på Karbiden i 20-åra.
Krigsseilerne forteller ikke gjerne om sine opplevelser. Det gjelder også Hans P. Hansen. Til sist gikk han med på å fortelle litt: ikke for å fremheve seg sjøl – men fordi krigsseilernes innsats under siste krig er en viktig del av vår historie.
Det er en beretning som handler mer om skipsmannskaper enn enkeltpersoner, mer om endeløse vakter på dekk og på dørk enn de store, dramatiske begivenheter – selv om disse også hører med til bildet.
– Du kan henge jakka di på knaggen der, du kommer nok inn i det etter hvert. Det var beskjeden Karsten Langsholdt som 15-åring fikk da han ei maidag i 1929 for første gang gikk inn døra på på Cellulose 1 og 2, eller «det gamle», som avdelingen ble kalt dengang. Så ble det mange år i fabrikkens tjeneste inntil Karsten for seks år siden gikk over i en velfortjent pensjonisttilværelse. Karsten Langsholdts arbeidsdag spenner over en epoke i bedriftens historie.
Les merI 1870-åra lokket Finlands grønne gull – skogen – skogspekulanter og trelastbaroner til Kotka. Det er arbeidskrafta som skaper profitten. Sagbruksarbeidere fra Fredrikstad, Sarpsborg og Halden ble vervet til de svære saganleggene som reiste seg i byen ved Finskebukta. Martin Martinsen med sin ett år gamle sønn var en av dem som dro avgårde. Martin Martinsens sønnesønn Rolf Edvard bor i dag i Sarpsborg. Han har mye å berette om barndomstiden i Kotka.
Les mer«Huser’u den visa, Ivar»! spør folk på St. Mariegata og deromkring når Ivar Jansen tar en tur til byen.
Og Ivar husker:
«På torvet står en bygning som kalles Grønne Hus. Det svømmer over breddene når folk har drekki brus. Vi ber og protesterer, men gutta som regjerer har valgt en veldi kommite, vi ser hvordan det går at snart så flyter «Grønne Hus» fra stedet der det står.»