Harde krigsår i stenhoggerbygda
Kvinnfolkene stekte i tran. Mannfolkene lyttet på London. Slik husker Walther Stenbeck sine barndomsdager i Torsnes under krigen.
Les mer
Torsnes
«Drengen» til far sin
Ellen Edvardsen, 83 år, glad i dyr all sin tid. 15 år og stenkjører i et knipetak. – Jeg kunne aldri tenke meg et annet sted enn Vestgården, sier Torsnesjenta.
Les merDu måtte henge i og slå
Fritt og fint i fjellet, sa folk om stenhoggeryrket. Glem ikke slitet, sier Birger Aleksander Nilsen, 89. Hadde du fjell, ble arbeidsdagen både 10 og 12 timer. Og veien til fattigforstanderen og matlapper kunne være kort.
Les merSten har vært mitt liv
Jon Molander, veteran fra brøttet. Torsnesmester i gatestenshogging har andre fortalt. Starta som guttunge med å slå kilehøl. Senere fant han klyven både i Torsnesfjella og på Grorud. På Blindern vandrer studentene på tusenvis av sten som Jon Molander har hogd. – Fikk jeg leve en gang til, ville jeg vært stenhogger.
Les merPå to hjul i trettifire
«Kamerater, stevn frem, mot det mål vi har satt, alle sammen må for alvor ta fatt…» heter det i Gnisten, Torsnes Arbeiderungdomslags håndskrevne arbeid.
Og laget tok fatt med foredrag om krigen i Kina, studiesirkler om dansen og ungdommen, tramgjengen som krevde Aldri mer krig!, teatergruppe som spilte Jan Anders og Lars Anders. – Ungdommen nå til dags, sukket pedellen på Folkets Hus.
En dag i 1934 dro laget til stevne i Aremark. Thorborg Berntsen (Eklund) og venninnen hadde tenkt seg enda lenger.
Hejsan pojkar, bara sätt igång!
…sa basen i Evja til den norske arbeidskrafta.
Mange stenhoggere kom vandrende hit fra Sverige. August Persson var fra Blekinge. Utover på 20-tallet tystnet det i brøttene i Torsnes. August og sønnen Roald drar den andre veien – for å søke arbeid i stenindustrien i Bohuslän. – Vi ble tatt godt imot i brøttet, sier Roald.
I måkeskjærsvals mot sosialismen
For 60 år siden danset Vena og Arthur Arntzen for første gang ut i valsetakt. Slik startet et livslangt fellesskap i arbeiderbevegelsens tjeneste. Venas innsats har først og fremst vært knyttet til kvinnebevegelsen. Tidlig lærte hun kvinners kår i klassesamfunnet å kjenne.
Les merMed lus på lasset
Vandrer du i Torsnesfjellet, ser du ofte vannrette spor hogd inn i fjellet. Der passerte Blakken eller Brona hovene sine når lasset med lus og pædder skulle opp og fram. Et hardt slit såvel for hest som kjørekar. Anton Ødegaard gikk ofte bak lasset.
Les merKvinnfolka tidde ikke i forsamlingen
Søndag den 13. mai 1990 møtes stenhoggerveteraner og andre interesserte til treff på Folkets Hus i Torsnes. Mannfolk og kvinnfolk vil minnes tida som var. Ofte var det kvinnfolka som måtte ta de tyngste takene: vaske klærne, lage maten, passe ungene, pelle bær og selge på torget i byen. Likevel tok mange seg tid til politikken. Torsnes Arbeiderkvinnelag ble stiftet alt i 1902. Minni Molander meldte seg inn i 1933.
Les merDet klang så fint i julefjellet
Nå gror det mose på stenene i brøtta i Torsnes.
Ennå husker gamlekarene Leif og Sven Svendsen lange dager med Pelle eller Bron foran stenlasset.
Eller tida innunder jul da det glimta i parafinløktene i åsen, og feiselslaga i vinterfjellet ringte julen inn.
Velkommen til revy i Folkets Hus
… kunne du lese på plakatene på telefonstolpene langs veiene i Torsnes.
I arbeiderungdomslagsmiljøet vokste det frem en amatørteatergruppe som hudflettet gniete bønder, ynkelige streikebrytere, sløve kommunalpolitikere.
Iblant ble ildsjelen Hugo Lande, mannen bak revytekstene, truet med juling. Aslaug Johannessen og ektemannen Torgny sto ofte i rampelyset på scenen på Folkets Hus.
Her minnes Aslaug teaterlivet i stenhoggerbygda.
Da Internasjonalen klang i Kråkeberget
Alf Eklund, sosialdemokrat og stenhoggerveteran med begge bena på fjellet.
Faren innvandret fra Sverige, fant sitt utkomme i brøtta i Torsnes og ble formann i foreningen da årdhundret var ungt.
Sønnen fulgte faren, Alf starta i fjellet som tolvåring. På 50 tallet svang han formannsklubba i stenhoggerforeningen.
Da fotballen rulla på Lera
I serien om distriktets AIL-lag står TFK – Torsnes Fotballklubb for tur. Finn Olavesen, idrettsveteran, var med. Han forteller om freske fraspark på regnvått lerjorde, om tøffe Torsnesmusikanter som benfløy for pokalen i pinseturneringa, om elleville fotballentusiaster som bomma med snusklypa under oppløpet.
Les mer«Glade jul» og «Gryr i Norden» i storsalen på Folkets Hus
Folkets Hus i Torsnes har vært samlingsstedet for arbeiderbevegelsen i bygda. Partiet, stenhoggerforeninga, kvinnelaget, idrettslaget – alle har de holdt til huse her. Alvorstunge krisemøter i stenhoggerforeninga har vekslet med humørfylte lokalrevyer og skinnende barnejuletrefester. Anker Nilsen, stenhogger og partiveteran, minnes.
Les merDet er arbeiderhæren som kommer
…klang tonene fra Stenhoggermusikken gjennom Torsnesbygda på første mai. Noen snakket nedsettende om bondebrigaden. Navnet passet dårlig for bøndene sjøl kunne glane illsint mot de røde fanene og de blanke hornene når førstemaitoget marsjerte fram.
Henry Andersen, Holm, blåste klarinett i korpset.
– Du følte det nesten som en plikt å være med, sier Henry.
Med barbente stenhoggerunger på skolevei
– Far min var stenhogger alle sine dager. Han kom fra Blekinge til Torsnes i 1909. Bestefar på morssiden var også svensk, han slo seg ned her i bygda en gang i 1880-åra.
Hjemme var vi fire barn som vokste opp, to gutter og to jenter. To andre søsken døde som ganske små. Sjøl er jeg født i 1918 og var nest eldst.
Arne Olsen forteller.
Aurora, jenta fra husmannsplassen
Thorsø var mer enn herregårdsbygningene. Rundt lå husmannsplassene med de som gjorde arbeidet: Munken, Tamburen, Askedalen, Brevik…
Aurora Svendsen vokste opp på Munken, med fisk i sjøen og sauer på holmene. Faren ruslet ut i dagsverk på herregården. På vinteren fulgte Aurora på skolevei i fotsporene. – Jeg skal gå med små skritt, trøstet Abraham Kristiansen datteren sin.