Gåbortkjole i brunmelert ull med perlebroderi på brystet, småblomstret bomull til kritta sko, silke til bryllup og taft til Phoenixball: stedet var første og annen etasje i Bardas Damekonfeksjon.
På toppen av gården systua der 40 jenter i tjueårsalderen durte i vei på maskin fra halv åtte til fem, så fru banksjefen eller unge frk. Cicignon kunne gjøre lykke i selskapslivet. Marit Løkkevik var en av sydamene.
Jan Larsen startet med pøsebil i Repslagerveien. Han fortsatte på Autorep i Brochs gate. – Hent en pose kløtsjpulver, beordret Erling Gabrielsen.
Inn porten rullet Plymouther, Studebakere, Nasher, Dodger, Packarder, Pobedaer og Moskvitsjer og en og annen A-Ford.
– Den hopper, sa fru Bjørnulf om Buicken. – Pass lakken, sa Høstmark med Studebakeren. – Kan du ta klokka i pant? sa’n Isak fra Bede.
Fortjent Kongens gull forleden til Else Karlsen på Trygdekontoret med moderlig omsorg for høy og lav. – Det hendte jeg tok en og annen på fanget, smiler Else.
Det startet i trehuset i Ove Ramms gate, med arbeidsledig kø i trappa, pult til å stå ved og blekkhus til å dyppe stålpennen i.
– Vil De vennligst ordne kartoteket, frøken Norli, sa forretningsfører Ludvig Larsen.
Måkeskrik, parafinmotordunk, fiskebakker på brygga, sild utover bordene til raske jentefingre som legger lag på lag, i lake, i tomat, i olje. På etiketten: I. C. Johansen, nedlagt på boks.
– Jeg var trøtt i nakke og armene når det var kvelden, sier Ester Kristiansen.
Hun var småjente da Trippen tutet, Spansken herjet, Selbak brant, jordmora kom med ungene og konene skyllet vasken i elva.
– Eldre Selbakfolk kan stusse: – Margrethe Hansen, hvem er ho? Sier du Margrethe Malern, lysner det for de fleste.
…en med sennep og tre med brød. Joar Hansen Hot Dog Bar har solgt spise- og drikkevarer i 23 år i Nygaardsgata. Såvel nobless som Anders Politi hørte til kundekretsen. En dag får Evert Taube lyst på en pølse med lompe.
Les mermed 8 senger på rekke og rad. Rotter i kjelleren, rompesprit på loftet, fingre i fyren og doktor Thorvaldsen som var gærn etter blindtarmer. Byens Sygehus, årgang 1863.
Wilhelm Olsen og Ingrid Mathisen arbeidet der.
Sverre Mathiesen, teglverksveteran og Sorgenfrigutt årgang 1916. På løkka smalt vedtreet mot kokken. Nedmed elva plaska jenter og gutter. Rundt Selbakplassen gikk hurtigløperne på snabelskøyter. Løkka, veier og elva var lekeplassen. – Pass dere for den farlige løven, advarte søndagsskolelæreren på Ebenezer.
På hjørnet ved Skomakergata sto gamlekara. Noen tok seg en dunderdram ved bekken.
1941: Gudmund Ansnes går på lufta med Fredrikstad Kringkaster. Lytterne er lokale nazister og eldre damer med krystallapparat. Under gulvet ligger grammofonplata med kongens tale.
Les mer damer på byen bar hatt med slør.
Da kelneren sa: – Hvabehager?
Da Lalla trengte hele fortauet.
Da onkel slo på glasset på Håndverkeren.
William Andersen, servitør, Håndverkervert og faglærer ser tilbake.
Erik Vogt (86), født og oppvokst i Fredrikstad, overlege ved Sarpsborg Sykehus har opplevd de store fremskritt innen medisinen. Da Vogt begynte sin legegjerning var tuberkulose en folkesykdom og lungebetennelse noe en ofte døde av.
– At vi fikk penicillin og beslektede stoffer, er det lykkeligste og mest dramatiske jeg har opplevd, sier den dyktige og avholdte overlegen.
– Far lærte meg faget, sier Bredo Pettersen (86). Sigurd Smed svang smihammeren på Denofa og i den lille smia på Gangsrød.
– Bedre smeder enn Sigurd og Karl Johnsen finnes ikke, sa skraphandler Nykvist.
Sønnen gikk i farens fotspor, i over 40 år ved ambolten i bedriften ved Øra.
– Det finnes knapt en smed igjen, sier Bredo Pettersen.
Eva Børresen, keramiker med mange prestisjetunge oppdrag bak seg, skapt i spenningsfeltet mellom rustikk dekor og funksjonalisme. Barneårenes Berlin bød på andre spenninger: Musikken spilte skøyteløpervals i parkene, mens SA stemte opp mer krigerske toner.
Som kunststudent opplevde hun mobben gå løs på jødiske forretninger under Krystallnatten.
I dag (1992) leder hun SOS-rasisme i Fredrikstad. På st. Croix møtes indiere, jugoslaver, afrikanere, chilenere i kunst- og keramikergruppa i et fargerikt fellesskap.
I Tyskland marsjerer nazistene igjen. – Det er livsfarlig, sier Eva Børresen.
Kolbjørn Kristiansen startet med krystallapparat i alkoven i Torsnes. Fortsatte med rørprøver og målebro i Geroldkjelleren og i bakrommet hos Felix Mathiesen. En dag står Helge Halvorsen i døren, ser utstyret og håndlaget: – Tute meg, dette må vi gjøre noe ut av!
Resultat: Trollsuperen, 6 rørs og handmade i annen etasje i Bakgata 1. Sanengen sto for skalaen, Waldemar Larsen for chassiet, Halvorsen og Kristiansen for merkantil teft og elektronisk innsikt.
Favorittretten på Metropol, kafeen i 2. etasje i gamle Folkets Hus. Med viftepalme under lysekronen, trekkoppgrammofon i hjørnet og stamgjester ved bordene. Møtested for værstekæller og skotøyarbeidersker, matsted for sulten firebarnsfamilie på bytur. Når fagforeningen hadde nyttårsfest, slo Ragna Karlsen i sort og hvitt opp døren til spisesalen: – Værsågod, det er servert!
Les merGeorg Lerfald: 56 år i underholdningsbransjen. Fra 1935 land og strand rundt med Lunds Tivoli, senere med egne karuseller og lykkehjul. På Kongsten, i Arbeiderforeningens hage, på Georgs bastion har Lerfalds tivoli gledet små og store.
Det startet i 1931 med Nord-Norgeturné med Johannes Endresens Tivoli. Tørste Lofotfiskere tok nordlandsnatten i favn til tonene av Dikter og bonde. Og karusellen kjørte Georg Lerfald rundt og rundt til Sousamarsjer.
Trygve Thøgersen (90) starta i løsskiva i sjauen da karene fikk klare seg med vinsj og håndkraft.
Trelast til Durban, kopra til Lilleborg, jern til FMV, kaolin til Porselen, alt sammen har gått gjennom hendene til Trygve. – Jeg har da sliti i mi’ tid. Men det var fritt og fint i sjauen, slår 90-års veteranen fast.
Skipper Karl Wendel Johannessen så fløten skvalpe i skåla under jordskjelvet i 1904. Senere ble det andre bølger: om bord i galeasen Amor med gatesten til Kristiania, bak rattet på Rapp som dro husprammer til Prestelandet, på fyrdørken på Sif med treukers tømmerslep fra Drammen til Fredrikstad.
Les mer«Kamerater, stevn frem, mot det mål vi har satt, alle sammen må for alvor ta fatt…» heter det i Gnisten, Torsnes Arbeiderungdomslags håndskrevne arbeid.
Og laget tok fatt med foredrag om krigen i Kina, studiesirkler om dansen og ungdommen, tramgjengen som krevde Aldri mer krig!, teatergruppe som spilte Jan Anders og Lars Anders. – Ungdommen nå til dags, sukket pedellen på Folkets Hus.
En dag i 1934 dro laget til stevne i Aremark. Thorborg Berntsen (Eklund) og venninnen hadde tenkt seg enda lenger.
Da Leif Eriksen gikk på Nøkleby skole i tyveårene, vasket Sara, pedellen hver dag klasserommene med kost og fille. Da Leif Eriksen i 1949 begynte som vaktmester på Trara skole, tok han og kona fatt på 14 klasserom, gymnastikksal, sløydsal og lærerrom på samme måte.
– Vi slet som hunder, sier Leif Eriksen. Trivselen i slitet sørget det hyggelige lærerpersonalet for. Og elevene: – Det nytter ikke å hogge på dem, et ord i rette tid klarer seg som oftest. sier vaktmesterveteranen fra Trara skole.