Fra torpet i Värmland til fabrikken ved fossen

– Da jeg var knappe året, var jeg døden nær – det var engelsk syke eller svekk dem kalte det. Mor trodde det var slutt, og jeg var hvit og kald og stiv. Så kommer ei sigøynerkjerring inn, ei slik ei som gikk og tigde på gårdene. – Hva gråter du for, sier hun til mor. – Jeg gråter for gutten min er død. Så tok kjerringa og holdt meg over varmen, og kanskje sa hun noen trolldomsord og. – Han kan ikke være død, sa kjerringa, han puster og slår opp øynene. Men hun la til at jeg ville få mén av det, – men hva det vil bli, kan jeg ikke si nå.

Les mer