– Vi klimpra i vei, og Trippebåten tuta, og vi hadde det mer moro enn de som hørte på, minnes Heine Andersen.
Mandoliner og gitarer klang til underholdning og til dans i Arbeiderforeningen og andre steder. – Ta Donauwellen, ropte publikum.
Da den overforfriska offiseren gikk på nesa, stemte Espagnola opp Internasjonalen. Påskemorgen spilte Kiæremusikken utenfor butikken til Haraldsen på Lahellemoen.
Når grisene hylte, nærmet jula seg på Lahellemoen. Vispeselgerne knakket på dørene, ungene badet i zinkbalja, far stappet ny høvelflis i madrassene. Veldedige fruer vandret rundt til verdig trengende. Julekvelden ble feiret med skinkestek og harpespill. Heine Andersen (79) minnes sin barndoms juler.
Les mer«Rauer, Rauøy, øy i Ytre Oslofjord. Onsøy kommune, 2,9 kvadratkilometer. Knudret landskap, opptil 24 m.o.h. Skogkledd i nord. Befestningsanlegg.»
Slik er øya beskrevet i leksikonet. Hvordan karene fra Kiev og Odessa, fra Minsk og Stalingrad som kom hit i 1944 opplevde øya, kan vi ikke vite. Men hvordan de ytre forholdene i leiren var, hvordan fangene oppførte seg og hvordan folk som kom i kontakt med russerne under og etter krigen opplevde russerne, kan vi ennå danne oss et bilde av.
Nede under brua på Østsida ser du en eldre teglstensbygning med zinktak og vindussprosser av støpejern. I dag (1988) lager Høiax varmtvannskolber i fabrikken. I over 50 år, fra 1903 holdt Det Norske Cheviotspinderi til der.
Heine Andersen, spinneriveteran, viser rundt og forklarer: – Der sto garnettmaskinen, der var fargeriet, der borte dueslaget til direktøren. Heine husker det, alt sammen.