Fem mann på flåten
20 døgn på flåte i det karibiske hav, torpedert på vei til England, i brennende bensin utenfor New York. Fredrik Larsen forteller.
Les mer
Krigsseiler
Med Stord mot Scharnhorst
– Hvor tjenestegör så De? spurte kong Haakon Einar Olsen. Veteran fra Murmanskkonvoiene, på fyrdørken da Scharnhorst ble senka, i kirken i sin egen begravelse. Så var krigen slutt. Einar fikk 100 kroner til en dress.
Les merVentinga var verst
Martin Olsen, Engelsviken. Hvalfanger og krigsseiler. – En dag smalt det. Vi klarte oss. Mange mista livet. Det begynner å bli glissent. Nå blir foreninga vår lagt ned, sier veteranen fra Syd-Georgia og Nord-Atlanteren.
Les merMed olje til Murmansk
Noen og tredve turer over Atlanterhavet, først pumpemann, deretter tredjemaskinist. I lasten marineolje, blodplasma, flydeler. Tom N. Pettersen, verksmester på FMV, var blant de heldige. Mange kom aldri hjem, også blant de som overlevde.
Les merUbåtene var verst
Reidar Selmer Olsen (77) mønstret på som 15-åring, seilte ni år i strekk, fem av dem under krigen som kanoner i handelsflåten. – Flyene var leie, verst var ubåtene, sier krigsveteranen. Takk til konene våre som hjalp oss til å komme videre etter krigen.
Les merFM hele livet
Solide maskiner, en og to sylindre, fire, syv eller tolv hestekrefter tikker og går den dag i dag langs norskekysten.
– Smørte du godt og hadde god gnist, hadde du motor så lenge du levde, sier Alf Widell. Han var med å lage dem – på Fredrikstad Motorfabrikk.
Farlig farvann
Anders Petterøe meldte seg som frivillig i marinen 1940. – Jeg var gammel nok til å forstå at faren for at Norge kunne bli trukket med i det grusomme som var under utvikling ute i Europa, var til stede. Anders Petterøe deltok i kampene i og omkring Narvik og ble deretter med over til England. Etter å ha stått om bord i noen mindre skip, ble han lader på 12-punderen på destroyeren St. Albans. Hun seilte under norsk flagg og var en av de 50 amerikanske fratøyene som engelskmennene overtok i 1940.
Les merPå fyrdørken i faresonen
Den norske handelsflåte var like mye verdt som en million allierte soldater, skal Churchill ha regnet ut. Tusen norske skip, med ubåter i hælene, i bombe- og kuleregn fra flyene, seilte dag og natt med forsyninger til de allierte.
Mange sjøfolk kom aldri mer i havn. Håkon Kristiansen, Kråkerøy var blant de heldige.
Achtung! Dere er fanger!
…kommanderte den tyske orlogskapteinen. Ragnar Andersen fra Kråkerøy, smører på M/S Tirranna, måtte adlyde ordre.
I Indiahavet herjet tyske raidere. Wilhelmsenbåten var ikke den første erobringen. På vei til internering i Frankrike smalt det en gang til…
Det var hjem vi sjøfolk skulle
Kristian Kristiansen, dekksgutt fra Ålestranda, gikk for første gang opp gangwayen i 1937 med skipssekken over skulderen.
Europa drev mot krig – i Tenerife trosset norske sjøfolk Franco-fascistene ved å synge Internasjonalen fra popen. Etter 9. april fortsetter Kristian å seile – i alliert fart – til en tysk raider dukker opp i Det indiske hav en junidag i 1942…
Fra 1945 står Kristian Kristiansen igjen på dekk og på bru, som styrmann, førstestyrmann og overstyrmann til han fortøyde for godt i 1973.
Telegrafist Kjelsaas på lufta igjen
Prikk, prikk, strek og prikk, strek, prikk, ble en del av Jens Kjelsaas liv.
Først som dekksgutt og gnist, så som radiooffiser og instruktør i Little Norway i Canada.
– En helt hverdagslig historie, slår oberstløytnant Kjelsaas fast.
Døden, en del av hverdagen
» Lik en by av jern på vandring går konvoien over havet,
langsomt flytter seg dens gater i den grå oktoberkveld …»
(Nordahl Grieg)
Nylig ble en rekke av distriktets krigsseilere tildelt Haakon 7. frihetsmedalje.
Noen ble uteglemt – mange var gått bort.
Jens Eriksen, formann i Fredrikstad Krigsseilerforening seilte ute under hele krigen.
Døden var en del av hverdagen.
– Du kunne ikke gå rundt og være nervøs i fem år
Krigsseilerne forteller ikke gjerne om sine opplevelser. Det gjelder også Hans P. Hansen. Til sist gikk han med på å fortelle litt: ikke for å fremheve seg sjøl – men fordi krigsseilernes innsats under siste krig er en viktig del av vår historie.
Det er en beretning som handler mer om skipsmannskaper enn enkeltpersoner, mer om endeløse vakter på dekk og på dørk enn de store, dramatiske begivenheter – selv om disse også hører med til bildet.