Leif Jakobsen

– Pass dår for elva, sa mødrene på Torp. Likevel var elva livsnerven. På elva kom tømmer, flis, splittved og kalksten til Torp Brug, og på elven ble celluloseballer og papirruller fraktet ut til kundene over hele Norges land og enda lenger. Skulle du til Sarpsborg eller Fredrikstad, var det lettere å løse billett om bord i Trippebåten enn å plundre seg av gårde i en skranglet buss på den humpete landeveien. På prammene ved Sundløkka svingte ungdommen seg i sommerkvelden.
Leif Jakobsen forteller om livet ved elva.

Den 27. februar 1954 går 361 arbeidere ut av porten på Torp Bruk for først å vende tilbake 23 uker senere. De 361 har gått i streik for tillitsmannen sin, Thorbjørn Marthinsen som kort tid før hadde fått oppsigelse ved bruket.

Det blir 2-3 uker fylt av dramatikk: To arbeidsrettssaker – om oppsigelsen av Marthinsen og om selve streiken. Oppsigelsen blir dømt gyldig, streiken blir dømt ulovlig. Papir ekskluderer Torp fagforening. Høyrepressen og mange Arbeiderparti-organer stempler aksjonen som kommunistisk infiltrasjon.

Lensmannen i Borge går med protokollen under armen og panter på Torp. Papirindustriens Arbeidsgiverforening truer med lock-out av hele bransjen. Direktør Kiær hevder at streiken er styrt fra Moskva. Tukthusloven, paragraf 40 tas i bruk…

Arbeiderpartiet seiret i valget ved midten av 30-tallet på løftet om arbeid til alle. Men mange unge var uten fagutdannelse etter åretalls arbeidsledighet. Tilbudet kom: Statens Ungdomsarbeid skulle ta seg av yrkesopplæringen. At det slett ikke gikk så glatt, kan Leif Jakobsen fortelle om.